Wien-konvensjonen om traktatretten

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Wien-konvensjonen om traktatretten er en konvensjon som regulerer inngåelse, endring, tolking mv. av traktater i folkeretten. Den danner sammen med FN-pakten grunnvollen for det internasjonale samarbeidet.

Konvensjonen ble vedtatt den 22. mai 1969 i Wien og det ble åpnet for undertegning av konvensjonen fra 23. mai samme år. Konvensjonen trådte i kraft 27. januar 1980. Flere enn 110 stater har undertegnet konvensjonen, men Norge har ikke underskrevet eller ratifisert den. Norge anses likevel bundet av de fleste bestemmelsene da det meste av konvensjonen anses som folkerettslig sedvanerett.

Traktatens oppbygging[rediger]

Traktaten er delt inn i åtte deler samt fortale og addendum.

  • Del 1: Introduksjon. Art. 1 til 5. Inneholder en avgrensning av traktatens område og legaldefinisjoner, samt andre grunnleggende bestemmelser.
  • Del 2: Inngåelse og ikrafttredelse av traktater. Art. 6 til 25.
  • Del 3: Innføring og tolking av traktater. Art. 26 til 38.
  • Del 4: Tillegg og endringer i traktater. Art. 39 til 41.
  • Del 5: Gyldighet og uttredelse av traktater. Art. 42 til 72.
  • Del 6: Forskjellige bestemmelser. Art. 73 til 75.
  • Del 7: Bestemmelser om pliktavlevering, registrering, korrigeringer mv. Art. 76 til 80.
  • Del 8: Sluttbestemmelser. Art. 81 til 85.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

Eksterne lenker[rediger]