Voldsoffererstatningsloven

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) trådte i kraft 01. juli 2001 og har som formål å regulere erstatningsvilkår som følge av personskade voldt ved straffbar handling.

Det er Kontoret for voldsoffererstatning som behandler søknader om voldsoffererstatning fra personer som er påført personskade som følge av straffbar voldshandling.

Ordningen med statlig erstatning til voldsofre trådte i kraft 01.04.75, og gjelder for personskader oppstått som følge av straffbare handlinger som har funnet sted etter 01.01.75. For personskader som følge av straffbare handlinger som har funnet sted før 01.01.75, kan man søke om billighetserstatning av statskassen. Fra 1976 til 2001 var ordningen hjemlet i forskrift. Den 01.07.01 trådte lov om voldsoffererstatning i kraft, og etter loven har man et rettskrav på voldsoffererstatning, dersom vilkårene er oppfylt. Voldsoffererstatningsloven ble endret fra 01.01.08.

Voldsoffererstatningsordningen[rediger]

Utgangspunktet er at voldsutøveren er erstatningsansvarlig for sine handlinger. Voldsutøveren kan imidlertid ha dårlig betalingsevne, og noen ganger forblir gjerningspersonen ukjent. Voldsofre vil bli hjulpet et stykke på vei gjennom andre støtteordninger som f.eks. sykepenger fra arbeidsgiver, sosiale trygde- og støtteordninger og forsikringer. Ikke sjelden vil det likevel gjenstå et udekket tap. Det er et samfunnsansvar å hjelpe den som blir rammet av en voldsforbrytelse, og voldsoffererstatningens formål er i rimelig utstrekning å sørge for at voldsofferet blir holdt økonomisk skadesløs.

For handlinger skjedd i perioden 01.01.75 til 01.01.08 er det sentrale vilkår for å få tilkjent voldsoffererstatning at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at søker er blitt utsatt for en forsettlig legemskrenkelse eller annen straffbar handling som bærer preg av vold eller tvang, og som har medført en personskade. Det er videre normalt et krav at det straffbare forhold er blitt anmeldt uten unødig opphold, og at skaden har skjedd i Norge.

Endringene i voldsoffererstatningsloven som trådte i kraft fra 01.01.08 får i utgangspunktet anvendelse på hendelser som er inntruffet etter dette tidspunktet. Endringene innebærer blant annet en viss utvidelse med hensyn til lovens saklige virkeområde, ved at den omfatter personskader som følger av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten. Videre innebærer endringene en kodifisering av Erstatningsnemnda for voldsofres praksis hva gjelder barn som er vitne til vold. Kravet til klar sannsynlighetsovervekt for at den straffbare handling skal ha funnet sted, er beholdt. Anmeldelseskravet er liberalisert ved at det ikke lenger er et vilkår at anmeldelsen er foretatt uten unødig opphold etter den straffbare handling.

Voldsoffererstatningen omfatter erstatning for utgifter, tapt inntekt, tap i fremtidig inntekt, ménerstatning for varig medisinsk invaliditet, oppreisning for tort og smerte og erstatning til etterlatte. For å få tilkjent erstatning for økonomisk tap, må tapet sannsynliggjøres.

For handlinger som har skjedd fra og med 01.01.09, er erstatningen begrenset oppad til 40 ganger folketrygdens grunnbeløp. For handlinger som har skjedd fra og med 01.07.01, er erstatningen begrenset oppad til 20 ganger folketrygdens grunnbeløp. Beløpsbegrensningen for saker som behandles etter forskriften, er kr 200 000 pr. skadetilfelle for skader som er påført i tidsrommet 01.01.94 til 30.06.01, og kr 150 000 pr. skadetilfelle for skader som er påført i tidsrommet 01.01.75 til 31.12.93.

Ordningen med voldsoffererstatning fra staten følger som hovedregel alminnelige erstatningsrettslige prinsipper ved fastsettelsen av erstatningens størrelse, likevel slik at forvaltningen ikke er bundet av domstolens utmåling.

Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for Erstatningsnemnda for voldsofre. Nemnda behandler klager over vedtak fattet av Kontoret for voldsoffererstatning. På Kontoret for voldsoffererstatning sine hjemmesider finnes søknadsskjema samt lenker til aktuelt regelverk.

Statens sivilrettsforvaltning har gjennom vedtak fra Erstatningsnemnda for voldsofre av 27.05.10 fått utvidet delegert vedtaksmyndighet i kraft av voldsoffererstatningsloven § 13 nytt tredje ledd. Vedtaksmyndigheten er avgrenset til saker som ”ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål”, jf. ordlyden i tredje ledd, og hvor det er på det rene at resultatet for søker ikke blir annerledes enn ved behandling av saken i nemnda. Det fremgår av Ot.prp. nr. 10 (2007-2008) s. 33 at hensynet bak delegasjonsadgangen er å effektivisere saksbehandlingen, og å styrke voldsofrenes rettsstilling gjennom raskere behandling av klagesakene.

Saksbehandlingen[rediger]

Kontoret for voldsoffererstatning (KfV) fatter vedtak i førsteinstans. Vedtakene kan påklages til Erstatningsnemnda for voldsofre. Klagen sendes Kontoret for voldsoffererstatning. Klagefristen er tre uker, og regnes fra det tidspunkt underretning om KfVs vedtak er kommet frem til vedkommende part. Dersom KfV ikke finner grunn til å endre sitt eget vedtak, vil klagen bli sendt til Erstatningsnemnda for voldsofre.

Det er Statens sivilrettsforvaltning som forbereder sakene for nemnda. Klagesakene blir tildelt en saksbehandler/jurist i Statens sivilrettsforvaltning . Når Statens sivilrettsforvaltning mottar en klagesak, vil søker bli informert om dette, samt om forventet saksbehandlingstid. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra klagen kommer inn til Statens sivilrettsforvaltning til endelig vedtak i nemnda foreligger, er i dag 8-10 måneder.

Nemnda avgjør saken i nemndsmøte, som holdes i Oslo. Det ble avholdt 12 møter i nemnda både i 2006 og i 2007. Nemnda har myndighet til både å omgjøre og stadfeste KfVs vedtak. Medlemmene av nemnda får i forkant av nemndsmøtet oversendt den skriftlige dokumentasjonen som ligger i saken, sammen med utkast til innstilling som er utarbeidet av saksbehandler i Statens sivilrettsforvaltning . Dersom søker ønsker muntlig kontakt, er det anledning til å snakke med saksbehandler i Statens sivilrettsforvaltning pr. telefon. Notat fra en slik samtale vil bli lagt ved saksdokumentene til nemnda, og saken vil ved dette normalt være tilstrekkelig opplyst. Oppmøte for nemnda kan unntaksvis finne sted der dette vil belyse saken utover det som er fremlagt skriftlig. Saksbehandler i Statens sivilrettsforvaltning kan orientere nærmere om eventuelt behov for dette.

Omgjøring av KfVs vedtak innebærer at klager gis helt eller delvis medhold. Nemnda fatter da enten selv endelig vedtak, eller sender saken tilbake til KfV for ny vurdering. Dette avhenger av hva som er klagegrunnen, og hva klageren har fått medhold i. Det er KfV som utbetaler den gjenstående del av erstatningen.

Stadfestes KfVs vedtak innebærer dette at klagen avslås. Vedtakene i nemnda er endelige og kan derfor ikke påklages. De kan imidlertid bringes inn for domstolene på ordinær måte.

Nemndas vedtak anonymiseres og legges ut på Lovdata.

Erstatningsnemnda for voldsofre[rediger]

Erstatningsnemnda for voldsofre er et frittstående forvaltningsorgan, som oppnevnes av Justisdepartementet for 4 år av gangen. Nemnda har en leder med en personlig varaleder og to medlemmer med personlige varamedlemmer. De oppneves av Justisdepartementet for 4 år av gangen. Lederen og varalederen skal ha juridisk embetseksamen.

Erstatningsnemnda for voldsofre har fra 1. mai 2004 med reoppnevning fra mai 2008 følgende sammensetning:

Gratis støttetelefon[rediger]

1. september 2008 ble det opprettet en gratis støttetelefon for personer som er rammet av voldshandlinger, enten direkte eller som pårørende. Støttetelefonen er ment å bidra til å styrke ofrenes stilling ved å gi støtte, råd og veiledning. Telefonen betjenes av rådgivere med solid og variert erfaringsbakgrunn, og alle henvendelser behandles konfidensielt.

Eksterne lenker[rediger]