Ulike forvaltningsorganer har hjemmel gjennom lovgivningen til å fatte vedtak i en lang rekke spørsmål som kan være av betydning for borgerne. Slike forvaltningsvedtak kan gå ut på for eksempel om byggetillatelse eller lignende tillatelser blir gitt eller ikke, eller avgjørelse av hvem som har krav på støtteordninger fra det offentlige (blant annet trygd). Hvilket organ som er kompetent til å fatte vedtak i den enkelte sak vil som regel være detaljert beskrevet i loven, og dersom vedtaket er fattet av en som ikke har myndighet vil det som regel være ugyldig. Om det er et vedtak, bestemmes av forvaltningslovens § 2 a og b.
Forvaltningslovens § 2 sier:
a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter);
b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;
Definisjonen av «vedtak» kan forklares slik:
- «Avgjørelse»: Det skal foreligge en endelig avgjørelse, ikke et utkast eller forslag.
- «Bestemmende»: Det holder ikke at avgjørelsen gjelder eller angår rettighetene eller pliktene. I vedtaket må rettighetene eller pliktene «bestemmes».
- «Rettigheter og plikter»: Eksempel på en plikt: «Du skal stenge serveringsstedet ditt» – eller rettigheter: «Du skal få taxiløyve», «du skal få trygd»
- «Under utøving av offentlig myndighet»: «offentlig myndighet» er et viktig punkt. Offentlig myndighet er myndighet som forvaltningsorganet har fått delegert med lovhjemmel. Det altså må skilles mellom «privat myndighet» og «offentlig myndighet». «privat myndighet» er slik myndighet som alle (også forvaltningsorganer) kan ha gjennom feks. å eie en eiendom og ha myndighet over denne. Dette går under privatrettslige regler.
Et nøkkelord i forvaltningsretten er begrepet «part». Den som en sak omhandler eller gjelder regnes som part i saken og har dermed etter sikker forvaltningsrett og forvaltningsloven rettigheter til å uttale seg om saken og rett til innsyn i saken. Likevel er klageretten utvidet til også å omfatte andre som har rettslig klageinteresse i saken. Dette er nok i mange sammenhenger av større praktisk viktighet.
Et annet nøkkelord er begrepet habilitet. Den som behandler en forvaltningssak må være habil, det vil si at vedkommende ikke må ha så nær tilknytning til saken som beskrevet i forvaltningslovens § 6. Om vedkommende saksbehandler har slik nær tilknytning til saken, er han inhabil.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.