Varemerkeloven

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Varemerkeloven (Lov om beskyttelse av varemerker, vml.) trådte i kraft 1. juli 2010 og inneholder regler for varemerkerettslige forhold.

Varemerkeloven definerer hva som kan være et varemerke, hvordan retten til varemerke kan oppstå, hvordan man kan registrere et varemerke, lovens vilkår og hvilke rettigheter et beskyttet varemerke gir. Loven gir dessuten regler for løsning av kollisjonstilfeller mellom varemerker og andre navn, herunder foretaksnavn, og hvilke sanksjoner en merkehaver har mot andres urettmessige bruk av beskyttede varemerker.

Loven beskriver også hvordan retten kan tapes, overdras og hvordan og når den kan opphøre.

Varemerkeloven er resultat av en implementering av EØS-varemerkedirektiver og er inndelt i 12 kapitler.

Se vår artikkel om Varemerkerett for mer utfyllende informasjon.

Varemerkelovens forarbeider[rediger]

Historisk[rediger]

Norge har hatt positive regler om varemerker vedtatt i Stortinget i hvert fall siden 1884.

Varemerkeloven av 2010 avløste Lov om varemerker av 3. mars 1961 nr. 4 (1961-loven).

Den nye loven medfører i hovedsak ikke vesentlige materielle endringer i forhold til tidligere rett, jf. Ot.prp. nr. 98 (2008-2009) s. 5. Sentrale endringer er:

  • Generell teknisk revisjon og modernisering
  • Lovteknisk samsvar med designloven (lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design)
  • Mer detaljert tilpasning av norske regler til EØS-retten (herunder direktiv 89/104/EØF)
  • Oppfyllelse av Singapore Treaty of the Law of Trademarks 27. mars 2006
  • Lovfesting av reglene om konsumpsjon (§ 6)
  • Ex officio-prøving fra Patentstyret av relative registreringshindre (§ 20)
  • Nye regler om administrativ overprøving av Patentstyret (§ 40)
  • Opphevelse av fullmektigplikten for utlendinger. (Krav til norsk språk i søknad opprettholdes, jf. varemerkeforskriften § 6, noe som begrenser konsekvensene av opphevelsen.)

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]