Utdanning i rettsvitenskap

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Utdanning i rettsvitenskap vil si å utdanne seg til å bli jurist og innebærer at man tilegner seg kunnskap om en rekke fagområder, hvor man lærer å løse juridiske problemstillinger ved å bruke juridisk metode.

I Norge kan man studere juss gjennom å ta enkeltkurs, årsstudium, bachelorgrad eller mastergrad.

Studietilbud - Master i rettsvitenskap[rediger]

Master i rettsvitenskap er et profesjonsstudie i juss og går over 5 år. De tre første årene består hovedsakelig av obligatoriske emner, mens fjerde år består av en kombinasjon av obligatoriske emner og innslag av valgfrie emner. Femte studieår er en ren valgdel, hvor du enten tar valgemner eller reiser på utveksling. I tillegg skal du skrive masteroppgave på 30 studiepoeng over valgfritt juridisk tema. Du kan alternativt velge å bare skrive en masteroppgave på 60 studiepoengs omfang. Etter endt mastergrad kan man søke opptak til doktorgrad, som består av fordypning og forskning og ender opp med en doktoravhandling etter normalt 4 år.

I Norge er det tre universiteter som tilbyr master i rettsvitenskap:

Studietilbud - Bachelor i rettsvitenskap[rediger]

Bachelor i rettsvitenskap er et grunnstudie i juss og går over 3 år. Etter bestått grad kan man bygge på med 2-årig mastergrad ved å søke opptak ved UiO, UiB eller UiT. For mange blir bachelorstudiet en snarvei til en mastergrad i rettsvitenskap, da opptakskravene ved bachelorstudiene er langt lavere enn ved universitetene som tilbyr 5-årig masterprogram.

I Norge er det fire utdanningsinstitusjoner som tilbyr bachelor i rettsvitenskap:

Studietilbud - Årsstudium i rettsvitenskap[rediger]

Gjennom et årsstudium får man grunnleggende innsikt i juss, men et årsstudium kan også være starten på en mastergrad. Flere bruker årstudiumet ved Høgskulen på Vestlandet som en snarvei til opptak ved masterprogrammet i rettsvitenskap ved UIB, da innholdet er tilnærmet identisk med første året ved UiB og fagene blir godkjent, slik at man kan hoppe rett på 2. avdeling ved UiB. Tilsvarende er det også når man tar årstudium ved andre læresteder, men vær oppmerksom på at kravene til UiO, UiB og UiT kan være forskjellig og du bør derfor sjekke dette grundig.

Utdanning i utlandet[rediger]

Her kommer mer informasjon, men inntil videre kan du lese mer om utdannelse i rettsvitenskap i utlandet ved å følge linkene for Harvard Law School, King's College London og University of Sydney nedenfor.

Yrkesmuligheter[rediger]

Utdannelse i rettsvitenskap er en utdannelse som åpner for svært mange muligheter i yrkeslivet. Som jurist har man innsikt i mange ulike rettsområder, har opparbeidet seg spesiell erfaring med å løse problemer og kan derfor arbeide innenfor de fleste fagområder og sektorer i samfunnet.

Etter fullført bachelor i rettsvitenskap[rediger]

Med grunnutdanning som jurist i bagasjen, har man opparbeidet seg en generell kompetanse som kan brukes i mange yrker. Typiske jobber er ulike former for saksbehandling som involverer bruk av juss, gjerne i forvaltningen.

Etter fullført master i rettsvitenskap[rediger]

Med master har man spesialistutdanning i juss og kan jobbe med alle typer juridiske problemstillinger. Spesialiseringen man har tatt de to siste årene av studiet blir ofte førende for hvilket fagområde man velger å jobbe med. Noen jurister jobber som politijurist, advokat, dommer, eiendomsmegler eller noe helt annet.

For å bli advokat må du først få praktisk erfaring gjennom å jobbe som advokatfullmektig hos en advokat i minst to år, få en prosedyreerfaring fra domstolene og ta advokatkurset.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]