Ulovfestet rett

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Ulovfestet rett er gjeldende rett som ikke er lovfestet. Til forskjell fra skrevne rettsregler som vedtas av kompetent myndighet gjennom formelle prosedyrer, skapes den ulovfestede retten gjennom praksis, dels gjennom avgjørelser fra domstolene, men også gjennom sedvanerett.

Ulovfestet rett skapes av domstolene gjennom rettskapende virksomhet. Domstolene avsier i enkelte tilfelle dommer som bygger på rettsregler som ikke er lovfestet. En enkelt dom er sjeldent tilstrekkelig til å etablere ulovfestet rett, selv om utviklingen oftere viser dommer som skaper selvstendig ny rett.

Et klassisk eksempel på domstolenes rettskapende virksomhet er reglene om ulovfestet objektivt ansvar som i sin helhet ble skapt av Høyesterett. Gjennom en serie dommer fra Lysakerdommen (Rt 1875, s 330) til Vannledningsdommen (Rt 1905, s 715) fastla og utvilket Høyesterett innhold og vilkår for objektivt ansvar.

Et eksempel på ulovfestet rett skapt ved en enkelt dom er Sykejournaldommen (Rt. 1977 s. 1035), hvor en pasient fikk medhold i sitt krav om utlevering av sin egen pasientjournal. Førstevoterende i Høyesterett bygget sin avgjørelse på alminnelige rettsgrunnsetninger:

«Etter en samlet vurdering av sykejournalen, og for øvrig på grunnlag av en interesseavveining som jeg kommer tilbake til, er jeg kommet til at det må følge av alminnelige rettsgrunnsetninger at den pasient i utgangspunktet har rett til å gjøre seg kjent med den sykejournal som gjelder ham selv.»

Retten til utlevering av journal ble senere lovfestet i legeloven § 46 og i tannlegeloven § 43.

Ulovfestet rett skapes også gjennom sedvanerett. Det er et krav at sedvanen har fast og lang tids praksis, at sedvanen er blitt oppfattet som bindende og kan rettshåndheves. Sedvanerett har tilsvarende betydning som lovfestet rett, og kan også endre eller oppheve lovfestet rett.

Noen av de grunnleggende prinsipper som Kongeriket Norges konstitusjon bygger på, så som parlamentarisme og legalitetsprinsippet, var frem til nylig ikke lovfestet i Grunnloven, men bygget på ulovfestet rett gjennom konstitusjonell sedvanerett.

Legalitetsprinsippet, det fundamentale prinsipp om at inngrep i borgernes rettssfære krever hjemmel i lov, er hjemlet i Grunnloven § 96, som sier at "Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.", samt Grunnloven § 97, som sier at "Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft." og Grunnloven § 98, som sier at "Alle er like for loven.". Legalitetsprinsippet er videre forsterket i Grunnloven § 113, som sier at "Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.".
Parlamentarisme, som innebærer at regjeringen eller medlemmer av denne (statsråder) er avhengig av Stortingets tillit og om et flertall på Stortinget beslutter mistillit, er pliktig til å innlevere avskjedssøknad, jf. Grunnloven § 15.

Omfanget av ulovfestet rett varierer med de ulike lands rettsystemer og myndighetenes vilje til lovregulering. Norge har et relativt begrenset omfang ulovfestet rett i forhold til f.eks. Storbritannia og USA, hvor rettsystemet bygger på common law, som vil si at rettsreglene fastlegges gjennom rettsavgjørelser.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

  • Eivind Smith, "Konstitusjonelt demokrati", 2. opplag 2016 - ISBN 978-82-450-1782-3
  • Jan Fridthjof Bernt og Synne Sæther Mæhle, "Rett, samfunn og demokrati", 5. opplag 2014 - ISBN 978-82-05-31041-4
  • Torstein Eckhoff, "Legalitetsprinsippet, Statsrettslige emner", 1975

Eksterne kilder[rediger]