Tvang innebærer bruk av fysiske eller psykiske virkemidler mot noen, slik at vedkommende får begrenset sin bevegelses- eller handlefrihet.

Dersom noen bruker tvang for å tilegne seg selv eller andre en uberettiget fordel, kan vedkommende straffes for dette. Også avtaler kan gjøres ugyldig hvis den er inngått ved bruk av tvangsmidler.

Sivilrett

I sivilretten gjelder at en viljeserklæring er ugyldig når den er fremtvunget ved vold mot person eller ved trusler som fremkaller begrunnet frykt for noens liv eller helbred. Hvis det er brukt mindre grove tvangsmidler, er ugyldigheten betinget av at den annen part enten selv har utøvet tvang eller kjente eller burde ha kjent til forholdet, jamfør avtaleloven av 31. mai 1918 §§ 28–29.

Strafferett

Utøvelse av tvang kan videre være en straffbar handling, jamfør straffeloven §§ 251–252, som fastsetter at den som ved rettsstridig atferd, eller ved å true med slik atferd, tvinger noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe, straffes med bøter eller fengsel inntil to år eller inntil seks år dersom tvangen er grov. Den rettsstridige atferd kan være av hvilken som helst art, så vel fysisk (for eksempel mishandling) som psykisk. Handlingen er straffbar selv om den skyldige måtte ha et berettiget krav på det som søkes fremtvunget.

Trussel om anmeldelse for en straffbar handling kan være straffbar tvang når det etter forholdene må ansees utilbørlig å søke oppnådd noe ved et slikt middel; straffen er bøter eller fengsel inntil ett år.

At en straffbar handling er begått under tvang, ansees som en formildende omstendighet som gir retten adgang til å nedsette straffen, jamfør straffeloven § 80 bokstav e og § 78 bokstav a.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg