Terrorisme

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Terrorisme (også kalt en terroraksjon, et terrorangrep, en terrorhandling eller et terroranslag) kan defineres som realiserte, målbevisste, voldelige handlinger rettet mot sivile (ikke-militære) mennesker som ikke nødvendigvis har en direkte innflytelsemålsettingen med de voldelige handlingene (mot en tredjepart), noe som skiller dem fra krigshandlinger.

Norges lover[rediger]

I Sikkerhetsloven §3 punkt 5, blir terrorhandlinger definert som: Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.

Dette er en langt videre definisjon. For det første inkluderer denne definisjonen makt eller vold mot eiendom. I henhold til denne definisjonen ville også mordet på Rabin være en terroraksjon, siden det er bruk av makt for å oppnå et politisk mål – nemlig avskaffelsen av regjeringen Rabin. Helt intuitivt kan man også tolke det slik at bløtekakekastingen mot Kristin Halvorsen, eller enhver form for sivil ulydighet kunne vært definert som terrorisme. En juridisk tolking av lovteksten er imidlertid også avhengig av andre rettskilder, som forarbeider til loven, rettspraksis og den allmenne rettsoppfattelsen.

Terrorhandlinger er nå definert i straffeloven § 147 a. Terrorfinansiering reguleres i samme lovs § 147 b. Stortinget har vedtatt en ny bestemmelse om eget straffebud mot oppfordring og rekruttering til terrorisme i straffeloven § 147 c, i påvente at de nye terrorbestemmelsene som er vedtatt i ny straffelov av 2005 blir satt i kraft.

Det er Politiets sikkerhetstjeneste som er tillagt ansvaret å forebygge og etterforske terrorisme i Norge, jfr. politiloven § 17 b første ledd nr. 5.

Definisjoner[rediger]

Det finnes flere definisjoner på disse handlingene etter hvilken intensjoner ulike aktører har og dermed blir definisjonens pålitelighet ofte basert på definisjonsmakten. Utenom dette er det ingen allment akseptert definisjon på handlingene eller begrepene knyttet til disse, blant befolkningen i dag, og det er i internasjonale politiske fora, blant annet FN, heller stor uenighet omkring definisjonene. F.eks. er en aktørs «terrorist» en annens «frihetskjemper».

Det er som regel seierherrene som oppnår definisjonsmakten og får problemer med definisjoner i den politiske offentligheten. Slik som etter andre verdenskrig, under Nürnbergprosessen, ble det klart at et forsøk på å tiltale tyskerne for terrorisme ville føre til at også de allierte måtte tiltales, blant annet for bombingen av Dresden eller Hiroshima og Nagasaki. En rekke andre definisjoner har vært forsøkt etter andre verdenskrig, men problematikken er der stadig, enten blir definisjonene for smale til å dekke de definisjonsmakten har ønske om å definere som terrorister, eller definisjonen blir så vid at den rammer dem selv eller deres allierte.

Kausalitet[rediger]

Ofte utføres disse voldelige handlingene mot en tredjepart på grunn av at opposisjon er usynlig, vanskelig å treffe («skjuler seg bak» tredjepart) eller bare at det er mer produktivt fra målsettingens synspunkt.

Det personlige opphav til disse handlingene er veldig variert, men de vanligste er kanskje følelsen av desperasjon eller lik sinnstilstand, hvor individene ikke ser/blir gitt noen annen rasjonell eller emosjonell løsning på hva de ser på som gjentatte overgrep eller annen urett. Opphavet til dette igjen kan være alt fra mangel på rettferdighet generelt, strid om natur ressurser, økonomi, mangel på objektivitet (propaganda, mangelen på forståelsen av objektivitet, frykten for at utfører av voldelige handlinger oppnår det han ønsker og dermed dreper objektiviteten), religion, rase frykt, mangelen på forståelsen av at man ikke kan løse et problem med samme tankegang som man skapte den med.

Terrorisme kan også være falske flagg operasjoner for å få det til å se ut som om det er gjennomført av andre en de som faktisk står bak og derfor kan terrorisme utføres av den som ser ut som et offer. Det kan også være handlinger som skal se ut som falske flagg operasjoner hvor «offerets pårørende» først blir angrepet og deretter utpresset for å gjøre noe ellers vil den også se ut som utfører av terroren.

Mange mennesker ledes inn i terrorisme på grunn av desperasjon eller lik sinnstilstand. Ofte ser individene ingen annen løsning på hva de ser på som gjentatte overgrep eller annen urett. Eneste måten å bekjempe terrorisme på er ekte upartisk objektivitet og ikke angrep på den eller de, på grunn av at personene som står bak slike handlinger ikke blir gitt eller ser andre løsninger for dem å bli hørt/sett og dermed kun forsterker motivasjonen. Hvor inkompetanse eller intensjon ligger bak. På den ene siden vet man ikke hva man driver med og kun opererer etter medfødte muligheter og på den andre siden det samme, men med mindre nedverdigende og mer ladet undertone kombinert med en mulig benektelse gjennom å se ut som den første.

Et eksempel på terrorisme er Riksdagsbrannen i Berlin i Tyskland natten mellom 27. og 28. februar 1933, en hendelse senere definert som en falsk flagg operasjon, noe som mest sannsynlig ikke hadde vært tilfelle hadde Nazi-tyskland vunnet krigen. Et annet eksempel på terrorisme er angrepet mot World Trade Center i New York 11. september 2001. Etter dette kontret USA med å erklære kampen mot terrorisme («war on terror») som har stått høyt på mange staters politiske handlingslister i ettertid av 11. september.

Terrorisme i Norge[rediger]

Norge har opplevd lite terrorisme. Det var for eksempel ett av få land der venstreterroristiske grupperinger ikke slo rot på 1970-tallet med unntak av i små, ubetydelige miljøer som kan ha lekt med tanken om terroristiske virkemidler. Lars Gule ble eksempelvis arrestert i Libanon i 1977 for å ha vært med på å planlegge, sammen med DFLP, det som kunne ha blitt en terroraksjon i Israel. På tross av mange venstregruppers store aktivitet i solidaritetsarbeidet for mange frigjøringsgrupper som også benyttet terroristiske virkemidler, er det ikke rapportert om andre nordmenn som har vært involvert i slike aksjoner. Erling Folkvord har i sin bok om AKP(m-l)s historie avslørt at representanter for Røde Armé Fraksjon oppsøkte AKP med ønske om samarbeid, noe som imidlertid ble kontant avvist av AKP.

De senere årene er det stort sett enkelte nynazistiske grupperinger og individer som har benyttet seg av slike metoder. I 1977 ble Oktober bokhandelen i Tromsø sprengt av en høyreekstremist. Petter Kristian Kyvik kastet i 1979 en bombe mot Faglig 1. mai fronts 1. mai-tog i Oslo. Nazister har ved to anledninger bombet Blitzhuset og forårsaket tildels store materielle skader og ved flere tilfeller fysisk angrepet mer eller prominente antirasister og venstreaktivister. 14. juni 1985 ble Ahmaddyya muslimenes Nor-moské på Frogner i Oslo sprengt med dynamitt. En kvinne på 38 år fikk sjokk- og røykskader under terrorattentatet, som ble utført av Nasjonalt Folkeparti.

Mossad-drapet i Lillehammer, der israelsk etterretning henrettet den marokkanske kelneren Ahmed Bouchiki i 1973, regnes som det første kontraterrorangrepet med dødelig utfall på norsk jord i nyere tid. Sett ut fra Engenes inndeling kan dette imidlertid også karakteriseres som statsterrorisme.

Drapsforsøket på Aschehoug-sjef William Nygaard i 1993 antakeligvis som følge av forlagets utgivelse av og forsvar for Salman Rushdies kontroversielle roman Sataniske vers kan også regnes som terrorisme. En islamistisk fatwa ble utstedt mot forfatteren og alle oversettere og forleggere som bisto i å spre boken.

Heller ikke historisk har terrorisme vært utbredt i Norge. Terrorisme som virkemiddel ser ut til å ha blitt mest benyttet av de tyske okkupantene og Quisling-regimet, for eksempel da Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble henrettet for å stoppe den pågående melkestreiken, men også i en rekke andre tilfelle ble det tatt og henrettet gisler for å true nordmenn til å avstå fra videre motstand mot okkupasjonen.

Lund-kommisjonens rapport viser også at det har blitt begått overgrep mot kommunister og andre venstreorienterte i Norge, også fra myndighetenes side, noe som i henhold til Engenes klassifisering kan falle inn under kategorien statsterrorisme i den grad det ble brukt ulovlige midler for å avskrekke.

Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av sitt største terrorangrep gjennom tidene. Man må tilbake til andre verdenskrig for å finne sammenlignbare tilstander i Norge. En kraftig bilbombe gikk av i regjeringskvartalet i Oslo, noe som tok livet av flere mennesker og ødela flere bygninger. Før gjerrningsmannen Anders Behring Breivik tok seg videre til Utøya hvor han skjøt og drepte 69 mennesker der flesteparten var barn.

Eksterne lenker[rediger]