Taushetsplikt

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Taushetsplikt er et forbud mot å røpe opplysninger. Taushetsplikt kan følge av lov eller avtale. Hvilke opplysninger som er omfattet av taushetsplikt, vil bero på den nærmere bestemmelse som fastsetter taushetsplikt. Brudd på taushetsplikt kan medføre straff, erstatningsansvar, disiplinære reaksjoner m.m.

De vanlige former for taushetsplikt omfatter gjerne opplysninger som berører en persons fysiske og psykiske helse og opplysninger som på annen måte hører privatlivet til. Omfattet kan også kommersielle opplysninger og informasjon som kan være til skade for fellesskapet dersom den blir offentlig kjent, være.

I mange land er enkelte yrkesgrupper pålagt taushetsplikt gjennom lovgivningen. Det gjelder for eksempel helsearbeidere, advokater, prester, offentlig ansatte som behandler fortrolig informasjon, personer i forsvaret og i enkelte forhold mekanikere.

I en del tilfeller kan det oppstå konflikt mellom taushetsplikten og andre hensyn. Eksempler kan være opplysninger om forsvaret som man mener befolkningen bør informeres om, informasjon som kan bidra til å oppklare forbrytelser, eller informasjon som på en eller annen måte vil kunne få en positiv virkning for noen dersom den blir kjent.

De fleste lands lovgivning har unntak fra taushetsplikten. Unntakene er gjerne begrunnet i det offentliges kontrollbehov. Unntakene er ofte kombinert med regler opplysningsplikt eller innsynsrett for offentlige.

Lovgiving om taushetsplikt[rediger]

Forvaltningsloven § 13 pålegger alle offentlige ansatte taushetsplikt om enkelte opplysninger en får kjennskap til i arbeidet. Dette gjelder andres personlige forhold og forretningshemmeligheter. Denne taushetsplikten gjelder også innleide firmaer. Dersom et konsulentfirma skal vurdere et anbud for en kommune, har de ansatte i firmaet taushetsplikt om innholdet i anbudet. Taushetsplikten gjelder livet ut - og også etter at den som er beskyttet av taushetsplikten er død.

Videre har en taushetsplikt om materiale som er gradert etter Sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen.

Det finnes også andre lover som pålegger taushetsplikt. Her kan en nevne Helsepersonelloven, Politiloven, Straffeprosessloven, Strafferegistreringsloven, Straffeloven, Domstolloven, Eiendomsmeglerloven, Revisorloven, Regnskapsførerloven og Barnevernloven.

Arbeidsgiver kan som en del av sin styringsrett pålegge de ansatte taushetsplikt om forhold de blir kjent med i arbeidet. Dersom en bryter slik taushetsplikt, kan det få arbeidsrettslige følger. Brudd på taushetsplikten kan for eksempel føre til avskjedigelse.

Hvem har taushetsplikt?[rediger]

Ansatte innen helse- og sosialtjeneste, kommune, fylke og staten har taushetsplikt.

I et lite lokalsamfunn kan ønske om tverrfaglig samarbeide om innbyggeres helseproblemer, eventuelt med ansvarsgruppemøter, involvere mange yrkesgrupper og spre helseopplysninger til mange "venner og naboer" av pasienten. Dette kan være del av eller i tillegg til informasjon som kommer til NAV, apotek, skole, hjemmesykepleie, hjemmehjelp, helsestasjon, fysioterapeut, logoped, spesialpedagog, psykolog, barnevern, drosje, politi, sykehjem og handikaptransport.

Opplysningsplikt[rediger]

Opplysningsplikt betyr at man for eksempel har plikt til å fortelle barnevernet dersom man i jobben blir kjent med at et barn utsettes for alvorlig omsorgsvikt eller mishandling. Dette kan gjelde barnehager, skoler eller liknende institusjoner.

I tilfeller hvor bestemmelsen om opplysningsplikt ikke regulerer forholdet til taushetsplikt, er det alminnelig antatt at lovbestemt taushetsplikt går foran opplysningsplikten.

Opplysningsrett[rediger]

Straffeloven har flere bestemmelser om avvergingsplikt som pålegger den taushetspliktige å bryte tausheten i visse situasjoner. Dette kan f.eks. være tilfelle hvis en persons liv eller helse er i fare eller en person er til fare for andres liv eller helse. I slike tilfeller har du rett til å bryte taushetsplikten for å hindre skade.

Straff for brudd på taushetsplikt[rediger]

Straffereaksjonen for generelt brudd på taushetsplikten følger av Straffeloven §§ 209 og 210.

Brudd på taushetsplikt[rediger]

Den som har taushetsplikt i henhold til lov eller forskrift og som røper opplysning eller utnytter en slik opplysning, dømmes til bot eller inntil 1 års fengsel.

Dette gjelder f.eks. ved brudd på taushetsplikt som følger av gyldig instruks for tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ.

Grovt uaktsom overtredelse straffes på samme måte. Medvirkning er ikke straffbart.

Grovt brudd på taushetsplikt[rediger]

Grovt brudd på taushetsplikt straffes med fengsel inntil 3 år.

Ved avgjørelsen av om taushetsbruddet er grovt skal det særlig legges vekt på om gjerningspersonen har hatt forsett om uberettiget vinning og om handlingen har ført til tap eller fare for tap for noen.

Advokaters taushetsplikt[rediger]

Advokaters taushetsplikt er en såkalt sterk taushetsplikt. Dette betyr at advokaters taushetsplikt går foran vitneplikten og politiets rett til å ta beslag under etterforskning. Det er i utgangspunktet kun klienten som kan frita advokaten for taushetsplikt. Det samme gjelder eksempelvis for leger og presters taushetsplikt. Andre taushetsplikter er svakere. Som eksempel kan nevnes forvaltningens taushetsplikt som etter forvaltningsloven kan settes til side hvis nærmere angitte vilkår er oppfylt.

Brudd på advokaters taushetsplikt kan straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år, jf Straffeloven § 211.

Advokaters taushetsplikt omfatter hemmeligheter som er betrodd advokaten i stillings medfør, og gjelder også for advokatens medhjelpere. Taushetsplikten oppheves ikke ved at klienten dør eller går konkurs.

I lovgivningen finnes imidlertid visse spredte, men dog snevre unntak fra advokatenes taushetsplikt. Her kan nevnes advokatenes plikt til å rapportere om mistenkelige transaksjoner til Økokrim etter bestemmelsene i hvitvaskingsloven, samt plikt til å gi Tilsynsrådet for advokatvirksomhet opplysninger som er nødvendig for Tilsynsrådets kontroll av advokatvirksomheten.

Advokaters taushetsplikt er i hovedsak begrunnet på to nivåer: Hensynet til klienten og hensynet til rettspleien.

Når det gjelder hensynet til klienten, kan dette igjen todeles: Behovet for beskyttelse av klientens intimsfære og privatliv på den ene side, og behovet for å sikre borgerne reell adgang til juridisk bistand på den andre. Det er bare når klientens kontakt med advokaten kan skje i full fortrolighet, at advokaten kan gis all den informasjon som er nødvendig for å ivareta klientens interesser på beste måte.

At klienten gjennom taushetsplikten sikres tilgang til reell juridisk bistand, bidrar også til å fremme rettspleien. Når taushetsplikten sørger for at det bilde advokaten gis av saken blir mest mulig fullstendig, settes advokaten i stand til å gi materielt riktige råd, slik at samfunnets vedtatte lover og regler kan etterleves. En fullstendig saksopplysning fører også til at de relevante sider av saken kan bringes videre fra advokat til domstolen eller et forvaltningsorgan. På denne måten bidrar taushetsplikten til at det treffes riktige beslutninger av det offentlige.

Presters taushetsplikt[rediger]

Prester, og spesielt katolske prester har en spesiell form for taushetsplikt i forbindelse med skriftemål. I vanlig sjelesorg er det underlagt de gjeldende verdslige lover, og kan dermed ha plikt til å anmelde visse forhold som angitt ovenfor. Men skriftemålets hemmelighet er under alle omstendigheter absolutt. En katolsk prest som røper noe han har fått høre under skriftemål, eller bruker opplysninger derfra selv, også uten å røpe dem for andre, straffes med automatisk ekskommunikasjon og risikerer laisering. Prester i Den norske kirke har en lignende taushetsplikt, og kan for eksempel normalt ikke melde fra om noen for eksempel tilstår et drap til dem.

I enkelte land er dette spesielle forholdet tatt inn i verdslig lovgivning, slik at prester ikke kan bli tvunget til å vitne i rettssaker dersom det dreier seg om opplysninger de har fått under skriftemål. I andre land varierer holdningen fra at man tolererer dette spesielle forholdet til at man straffeforfølger prester som nekter å gi opplysninger til myndighetene. I Norge er det ingen spesiell lovgivning rundt dette, men det har ikke vært tilfeller hvor prester i landet er straffet for å nekte å svare på spørsmål.

Brudd på presters taushetsplikt kan straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år, jf Straffeloven § 211.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]