svalbardmiljøloven

Det følger av Svalbardmiljølovens § 1 at loven har til formål å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskap, flora, fauna og kulturminner. Det er likevel fastslått av formålsbestemmelsen at loven innenfor denne rammen gir rom for miljøforsvarlig bosetning, forskning og næringsdrift. Det er naturlig å forstå denne presiseringen slik at loven også gir rom for Norges overordnende mål for Svalbard-politikken om håndhevelse av suvereniteten og opprettholdelse av norske samfunn på Svalbard.

Svalbardmiljøloven fastslår i kapittel 2 en aktsomhetsplikt for enhver som oppholder seg og driver virksomhet på Svalbard. Videre inneholder loven prinsipper som skal legges til grunn ved myndighetsutøvelsen på Svalbard. Både føre-var-prinsippet, prinsippet om samlet belastning, miljøpåvirkeren skal betale samt prinsippet om å anvende miljømessig teknikk og innsatsfaktor skal etter loven gjelde som retningslinjer. Disse prinsippene innebærer ikke plikter for borgerne, men får betydning når myndighetene treffer avgjørelser etter loven, ved at prinsippene må trekkes inn i deres skjønnsutøvelse.

Svalbardmiljøloven fastslår at det skal være verneområder på Svalbard, og loven inneholder bestemmelser om saksbehandling og ulike kategorier av verneområder. Loven fastslår også et generelt fredningsprinsipp for all flora og fauna på land og i sjøen, med unntak av saltvannsfisk, krepsdyr og sjøpattedyr som ikke er stedegne på Svalbard. Klima- og miljødepartementet har i forskrift av 24. juni 2002 gitt tillatelser innenfor lovens rammer til en kontrollert og begrenset høsting av fauna.

Bakgrunnen for loven var at de ulike lovene om miljøvern som gjelder for fastlandet, ikke gjaldt for Svalbard. Gjeldende miljølovgivning var dermed ikke tilstrekkelig, og det var behov for endring. Siden Svalbard for det meste består av uberørt natur, var det et særskilt ønske om å bevare denne naturen. I stedet for å endre lovene om miljøvern slik at de også gjaldt for Svalbard, valgte lovgiver derfor heller å vedta en egen miljøvernslov for øygruppen med eget lovformål om å opprettholde det tilnærmet uberørte miljøet.

Loven erstattet forskjellige forskrifter som utgjorde miljøforvaltningen av øygruppen. Bakgrunnen for loven var behovet for en oversiktlig, koordinert og samlet regulering, samt behovet for å styrke det miljørettslige vernet av Svalbard.

Svalbardmiljøloven har sin forankring i artikkel 2 i Svalbardtraktaten. Det følger av denne bestemmelsen at det «tilkommer Norge å håndheve, treffe eller fastsette passende forholdsregler til sikre bevarelsen og – om nødvendig – gjenopprettelsen av dyre- og plantelivet innen de nevnte områder og deres territoriale farvann.»

• Svalbard
• Svalbardtraktaten
• Dyreliv på Svalbard
• Planteliv på Svalbard

• Lovdata: svalbardmiljøloven
• Lovforarbeider: Odelstingsproposisjon nr. 38 Om lov om miljøvern på Svalbard