Subsumsjon

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Subsumsjon (av latin) betyr å anvende en rettsregel (lov) på et faktum.

Subsumsjon er en del av rettsanvendelsesmetoden som brukes i juridisk metode for å komme frem til svaret på et rettsspørsmål.

En rettsregel er en juridisk rettighet eller plikt i samfunnet som om nødvendig kan fastslås av en domstol eller annen lovlig offentlig myndighet. Når rettsregelen er fastlagt har en kommet frem til gjeldende rett på et rettslig spørsmål og like konkrete tilfeller skal gi samme rettsvirkning (rettslige løsning).

Faktum er de faktiske forhold som er av betydning i et saksforhold. Et faktum er altså det som har skjedd, en hendelse som fremstår som sannhet med grunnlag i virkeligheten.

Rettsanvendelsesprosessen har tre deler:[rediger]

  1. Faktum må klarlegges.
  2. Rettsregelen må klarlegges.
  3. Deretter må rettsregelen anvendes på faktum (subsumsjon).

For å klarlegge rettsregelen er det tre hovedspørsmål:[rediger]

  1. Hvilke rettskilder er relevante (relevans)?
  2. Hvordan skal vi tolke de enkelte rettskildene (slutning/tolkning)?
  3. Hvordan skal de ulike rettskildene veies mot hverandre når de har forskjellige svar (vekt)?

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

  • Jan Fridthjof Bernt og Synne Sæther Mæhle: "Rett, samfunn og demokrati" (5. opplag 2014) ISBN 978-82-05-31041-4