Straffrihetsgrunn

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Straffrihetsgrunn utgjør et eget straffbarhetsvilkår som innebærer at straff ikke inntrer når det foreligger en straffrihetsgrunn.

I norsk strafferett er straffrihetsgrunnene nødrett, nødverge, selvtekt og når særlige grunner tilsier frifinnelse, jf. Straffeloven § 81.

Avgjørelsen om straffritak etter Straffeloven § 81 hører til straffespørsmålet, og domskonklusjonen – i tilfelle tiltalte fritas – skal lyde på frifinnelse, jf. Rt. 1964 s. 192.

Etter gjeldende rett har ikke domstolene adgang til - uten særskilt hjemmel - å frita for straff når de objektive og subjektive straffbarhetsvilkårene først er oppfylt. Den kan heller ikke sette ned straffen utover de særlig hjemlede tilfellene. Straffrihetsgrunnene er således unntak fra hovedregelen om at en straffbar handling gir straff. I Straffeloven § 60 er det imidlertid åpnet for Straffutmålingsutsettelse, som innebærer at tiltalte kjennes skyldig, men at det verken fastsettes prøvetid eller andre vilkår.

Når Straffelovkommisjonen arbeidet med forslag til den nye Straffeloven 2005, foreslo kommisjonen en bestemmelse som ville åpne for straffritak når "helt særlige omstendigheter tilsier at det fritas for straff" (NOU 1992: 23), men den andre Straffelovkommisjonen (NOU 2002: 4 kap. 8.3.17s. 232) gikk i mot dette forslaget. Departement var langt på vei enig med den første Straffelovkommisjonen, men ville ikke ha en regel som ville lede til at domskonklusjonen skulle lyde på frifinnelse (Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) kap. 9.3.3 s. 109-110). I stedet for en generell straffritaksregel ble det foreslått en bestemmelse som skulle supplere adgangen til å anvende straffutmålingsutsettelse, jf. nåværende Straffeloven § 60.

En særlig straffrihetsgrunn, som har vært knyttet til offentlig myndighetsutøvelse, er ordre fra overordnet. Ordre fra overordnede kan innebære at gjerningspersonen ikke har utvist den nødvendige skyld.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]