Straffesaker er offentlige saker mot enkeltindivider eller foretak som mistenkes for å ha begått en straffbar handling.

Gangen i straffesak

For å avklare de faktiske omstendighetene omkring handlingen, beslutter påtalemyndigheten at politiet skal etterforske saken.

De aller fleste straffbare handlinger er beskrevet i straffeloven. Men vi har også en rekke straffbare handlinger som er beskrevet i spesiallover for ulike livsområder. Mest praktisk er nok vegtrafikkloven, som blant annet beskriver kjøring i påvirket tilstand og hastighetsovertredelser.

Når saken er tilstrekkelig etterforsket, må påtalemyndigheten ta stilling til om straffeforfølgningen skal fortsette, eller om saken må henlegges.

Om straffeforfølgningen fortsetter, er det ulike alternativer: Påtalemyndigheten kan utstede et forelegg, ta ut tiltale for domstolene, eller alternativt overføre saken til konfliktrådet eller gi påtaleunnlatelse.

Påtalemyndigheten opptrer som anklager for domstolen i straffesaker. Rollen som anklager skal være objektiv og bare påstå straff der man etter å ha hørt alle bevisene er sikker på at den anklagede er skyldig, i motsetning til rollen som forsvarer, som kun skal ivareta klientens interesser.

Reglene for etterforskning, anklagede og fornærmedes rettigheter under straffeforfølgning er beskrevet i straffeprosessloven.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg