Straffeloven 2005

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Straffeloven 2005 (Lov om straff, forkortet strl. 2005) er en norsk lov som inneholder de mest sentrale bestemmelsene om straff.

Loven ble vedtatt 20. mai 2005 og trådte i kraft i to omganger, første del 7. mars 2008 og siste del 1. oktober 2015.

Straffeloven 2005 er inndelt i tre deler:[rediger]

Første del gir bestemmelser om straffelovgivningens virkeområde, definisjoner, grunnvilkår for straffeansvar og foretaksstraff. Første del gir videre oversikt over de strafferettslige reaksjonene: fengselsstraff, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, bot og rettighetstap. Første del gir også regler om utsettelse og frafall av straffeutmåling, og om overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Inndragning, fellesregler for reaksjonsfastsettelsen og foreldelse blir også omtalt i denne del av loven.

Annen del omtaler de straffbare handlingene: folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser, terrorhandlinger og handlinger med tilknytning til terrorisme. Videre omtales vern av offentlig myndighet og tilliten til offentlig myndighet, vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet, vern av informasjon og informasjonsutveksling , uriktig forklaring og anklage, vern av folkehelsen og det ytre miljø og vern av den personlige frihet og fred. Annen del behandler også volds- og seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og lignende krenkelser av eiendomsretten. Videre omtales skadeverk og fremkalling av fare for allmennheten, vern av tilliten til penger og visse dokumenter, bedrageri, skattesvik og lignende økonomisk kriminalitet samt kreditorvern.

Tredje del inneholder sluttbestemmelser om ikraftsetting av loven og endringer i andre lover.

Lovbestemte frister[rediger]

Etter straffeloven 2005 § 13, jf. domstolloven § 148 annet ledd og § 149 første ledd ender frister som er bestemt etter uke, måned eller år på den dag i den siste uke eller måned som etter sitt navn eller tall svarer til den dag da fristen begynte å løpe. Har ikke måneden dette tall, ender fristen på den siste dag i måneden. Ender en frist på en lørdag, helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedager, forlenges fristen til den virkedag som følger nærmest.

Historisk[rediger]

Den tidligere Straffeloven av 1902 het Almindelig borgerlig Straffelov og ble vedtatt 22. mai 1902 og trådte i kraft 1. januar 1905. Straffeloven av 1902 består av tre deler, første del omhandler generelle bestemmelser som er felles for alle lovbrudd, andre del forbrytelser, tredje del forseelser. Med mindre annet er sagt, gjelder de alminnelige bestemmelsene også for alle straffebestemmelser i andre lover. Den ble satt i kraft av en egen ikrafttredelseslov, «Lov om den almindelige borgerlige Straffelovs Ikrafttræden» (ofte forkortet strl. ikrl.).[1] Straffeloven er fremdeles i kraft men er blitt endret en rekke ganger. Mange av endringene er blitt utredet av et sakkyndig utvalg, Straffelovrådet, før 1949 kalt Straffelovkomitéen.

1902-loven er i stor grad verket til professor og riksadvokat Bernhard Getz, som ledet straffelovkommisjonen av 1895. Straffelovens forløper var kriminalloven av 1842 og før dette fantes strafferettslig lovverk i Christian Vs Norske Lov fra 1687.

Nytt i Straffeloven 2005[rediger]

Nytt i straffeloven av 2005 er blant annet

  • Et klarere og mer forståelig språk og klarere begrepsbruk.
  • En klar oppdeling av straffebudene med hensyn til overtredelsens grovhet.
  • Straffutmålingsmomenter lovfestes, noe som kan bidra til økt forutberegnelighet og mer konsistent straffeutmålingspraksis.
  • Klarere regler om forsett og uaktsomhet.
  • Klarere og færre strafferammer.
  • Skyldkravet lett uaktsomhet (culpa levissima) (vedkommende kunne ha innsett følgen) i straffeloven 1902 erstattes i straffeloven 2005 med krav om vanlig uaktsomhet (vedkommende burde ha innsett følgen).
  • Opphevelse av straffeloven 1902 og åtte andre lover.
  • Endringer i 259 andre lover, herunder straffeprosessloven.

Forarbeidene til Straffeloven 2005[rediger]

Regjering og Storting har behandlet ny straffelov i tre omganger:

  • Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) Om lov om straff (straffeloven)[2], Innst.O. nr.72 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om lov om straff (straffeloven)[3], [4]. Vedtatt som lov 2005/28.
  • Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) om lov om endringer i straffeloven 2005 (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet), Innst.O. nr. 29 (2007-2008) fra justiskomiteen. [5].
  • Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) om lov om endringer i straffeloven 2005 (sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning), Innst. O. nr. 73 (2008-2009)[6].

Straffeloven av 2005 trer i kraft når Kongen bestemmer, jf. dens § 411.

Straffeloven av 2005 bygger på delutredninger fra Straffelovkommisjonen. Kommisjonen må ikke forveksles med Straffelovrådet, som fortløpende har utredet store og små endringer i straffeloven. Kommisjonens delutredninger er nummerert med romertall:

  • I NOU 1983:57 Straffelovgivningen under omforming
  • II NOU 1984:31 Straffelovgivningens stedlige virkeområde, underutvalg
  • III NOU 1989:11 Straffansvar for foretak; endringer gjennomført i 1902-loven ved lov 20. juli 1991 nr. 66 jf lov 15 juni 2001 nr. 64
  • IV NOU 1990:5 Strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, underutvalg; endringer gjennomført i 1902-loven ved lov 17. januar 1997 nr. 11
  • V NOU 1992:23 Ny straffelov – alminnelige bestemmelser
  • VI NOU 1997:23 Seksuallovbrudd, underutvalg; endringer gjennomført i 1902-loven ved lov 11 aug 2000 nr. 76, straffeloven kap. 19 [7], [8]
  • VII NOU 2002:4 Ny straffelov[9], høring
  • VIII NOU 2003:18 Rikets sikkerhet, underutvalg [10]

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]