Stortingets forretningsorden

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Stortingets forretningsorden inneholder viktige regler for organiseringen av arbeidet i Stortinget og det er nødvendig med kjennskap til forretningsordenen for å forstå stortingsarbeidet.

Forretningsordenen utfyller Grunnloven og har stor betydning for lovgivningsprosessen.

Forretningsordenen fastsetter bl.a. hvilke saker som skal behandles i hvilke komitéer. Energi- og miljøkomitéen skal f.eks. behandle saker som omhandler olje, energi, vassdrag, miljøvern og regional planlegging. Finanskomitén skal blant annet behandle saker om økonomisk politikk, penge- og kredittpolitikk, finans- og kredittvesen og skatter og avgifter til statskassen.

Behandlingen av statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet følger særskilte regler i forretningsordenen og Stortingets bevilgningsreglement. F.eks. sier forretningsordenen § 43 fjerde ledd at "Stortingets rammevedtak er bindende for den etterfølgende budsjettbehandlingen samme år.".

Stortingsrepresentantene har plikt til å rette seg etter forretningsordenen, jf. Grunnloven § 66 tredje setning, som fastetter at "Etter den der vedtatte orden er enhver pliktig til å rette seg.", jf. Grunnloven § 80 andre ledd, som sier at "I overensstemmelse med Stortingets forretningsorden kan forhandlingene gjenopptas, men de opphører senest siste hverdag i september måned.". Det samme gjelder statsrådene når de møter i Stortinget, jf. Grunnloven § 74 andre ledd.

Kritikk av Stortingets forretningsorden[rediger]

Juridisk litteratur er noe kritisk til at vi i Norge kan endre forretningsordenen med alminnelig flertall, fordi reglene er av så stor betydning at det kan få store konsekvenser å fravike dem. Regler som er vedtatt med alminnelig flertall, kan bare oppfylle behovet for faste spilleregler så lenge flertallet er villig til å følge dem. Jusprofessor Eivind Smith går derfor inn for at det bør innføres en form for semikonstitusjonelle regler med sterkere motstandskraft mot stortingsflertallet, men som det ikke tar så lang tid å endre som Grunnloven selv, slik vi finner i mange andre land.

Alminnelig flertall vil si deltagelse av minst 1/2 av stortingsrepresentantene og når minst halvparten av dem stemmer for et vedtak, utgjør det flertallet. I praksis kan dermed flertallet på Stortinget utgjøre så lite som (50% av 50 % =) 25% pluss én representant.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

Eksterne lenker[rediger]