Stortinget

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk
Stortingsbygningen, Oslo.

Stortinget (også kalt Det norske Storting) er den norske nasjonalforsamlingen og lovgivende makt, jf. Grunnloven § 49, som angir at "Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget.".

Stortinget representerer folket og er en viktig arena for politisk debatt. Stortinget skal sørge for at folkets generelle holdninger og ønsker blir omsatt til løpende og konkret offentlig politikk. Stortinget gjør dette gjennom lovvedtak, ved å vedta statsbudsjettet og ved å kontrollere at regjeringen gjennomfører Stortingets vedtak.

I Norge gjelder maktfordelingsprinsippet, hvor makten er fordelt mellom den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (Regjeringen) og den dømmende makt (domstolene). Norge har et parlamentarisk system, som innebærer at Regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget.

Nasjonalforsamlingen på Stortinget består av 169 representanter valgt fra 19 valgdistrikter (fylkene). Det vanlige er at representantene på Stortinget representerer et politisk parti. Stortingsvalg skjer hvert fjerde år. Norske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av valgåret, kan stemme ved stortingsvalg.

Stortingets oppgaver og myndighet[rediger]

Stortingets virksomhet er regulert gjennom et eget reglement, Stortingets forretningsorden.

Stortingets oppgaver som nasjonalforsamling er nedfelt i Grunnloven § 75 og omfatter blant annet lovgiving, bevilgninger (skatter, avgifter, budsjett), kontroll av den utøvende makt (regjeringen) og drøfting av generelle politiske spørsmål som utenrikspolitikk og reformer.

På de fleste felter regner en i dag at Stortinget er overordnet regjeringen. Forholdet mellom statsmaktene har imidlertid endret seg over tid og særlig i andre halvdel av 1800-tallet var det en stadig pågående maktkamp. Resultatet av endringer i maktforholdene har ikke alltid ført til formell endring av Grunnloven. Et eksempel på dette er parlamentarismen, som i praksis ble innført i 1884, men først grunnlovsfestet i 2007. Dette er nå uttrykt i Grunnloven § 15, som sier at "Enhver som er medlem av statsrådet, har plikt til å innlevere sin avskjedssøknad etter at Stortinget har fattet beslutning om mistillit til vedkommende statsråd alene eller til det samlede statsråd." og videre at "Kongen er forpliktet til å innvilge en slik avskjedssøknad.". Det norske systemet med parlamentarisme baserer seg på at regjeringen (og de enkelte statsrådene) ikke har Stortingets mistillit, men det er ikke nødvendig med positivt uttrykt tillit heller. Denne form for parlamentarisme kalles negativ parlamentarisme

Stortingets arbeidsordning[rediger]

Stortingets konstituering[rediger]

Stortinget konstituerer (samler) seg hvert år første virkedag (mandag–lørdag) i oktober måned, jf. Grunnloven § 68, og stortingssesjonen varer frem til senest den siste virkedag i september det påfølgende år, jf. Grunnloven § 80 annet ledd. En stortingsperiode med fire sesjoner varer i fire år, jf. Grunnloven § 71.

I valgår (vanligvis hvert gjerde år) skjer Stortingets konstituering på en litt annen måte. Da samles stortingsrepresentantene som representerer det nye storting seg i plenum, som godtar forretningsordenen og velger en ny fullmaktskomite. Fullmaktskomiteen har til oppgave å godkjenne de nyvalgte stortingsrepresentantenes fullmakter. Når fullmaktskomiteens innstilling er behandlet, velges president, visepresidenter og sekretær for Stortinget. Deretter erklæres Stortinget for lovlig konstituert. Kongen får melding om dette og foretar den høytidelige åpning ved å lese trontalen.

Stortingets møter[rediger]

Når Stortinget samles i plenum skjer det i stortingssalen i stortingsbygningen.

Stortingsmøter begynner med at stortingspresidenten setter møtet med ordene "Stortingets møte er lovlig satt" (eller en variant av dette). Deretter åpner presidenten for representantforslag før tinget fortsetter med den tidligere fastsatte dagsordenen. Det er presidentskapet som vedtar dagsordenen og saker fra Regjeringen settes opp på en langtidsmøteplan og fordeles til behandling i riktig komite. Det tar normalt flere måneder fra Regjeringen oversender et forslag til det kommer opp til behandling.

Stortingets offisielle behandling av saker skjer alltid i plenum. Tidligere hadde tinget to avdelinger, Odelstinget og Lagtinget, som behandlet lovsaker og riksrettsaker.

Lovforslag behandles to ganger i plenum. Dersom et lovforslag ikke får flertall ved første gangs behandling, er det å anse som forkastet. Skjer det endringer ved andre gangs behandling, må dette vedtaket behandles en tredje gang.

Riksrettsordningen behandles av Stortinget i plenum, som er påtalemyndighet (mot tidligere Odelstinget), mens domstolen består av fem høyesterettsdommere og seks lekfolk.

Stortingets spørretime er en av kontrollmekanismene Stortinget har overfor Regjeringen. Stortingsrepresentantene kan da stille spørsmål til regjeringens medlemmer og på den måten kontrollere at regjeringens arbeid skjer slik Stortinget (folket) har forutsatt.

Stortingets komiteer[rediger]

Storparten av Stortingets arbeid foregår i komiteer. Fordeling av saker på de ulike komiteene er fastsatt i Stortingets forretningsorden.

Det er tolv faste fagkomiteer på Stortinget. Hver stortingsrepresentant sitter i en komite. Alle partier skal ha en representant i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Små partiers medlem av denne komiteen kan velge å også sitte i en annen komite. Komiteene er delt inn etter ulike arbeidsområder. Saker som Stortinget skal ta stilling til blir først sendt til de faste komiteene, hvor de behandles i arbeidsgrupper. Hvilke saker som sendes til hvilken komite er fastsatt i Stortingets forretningsorden.

Unntaket er budsjettarbeidet; Når Regjeringens budsjettforslag kommer til Stortinget i oktober, avgjør presidentskapet og de parlamentariske lederne hvilke budsjettkapitler de ulike komiteene skal behandle.

Komiteene består av 12 ordinære og 4 ekstraordinære komiteer (oppdatert pr. 1. januar 2017).

De tolv ordinære komiteene er:

De 4 ekstraordinære komitene er:

Stortingets fullmaktskomite har ansvar for å godkjenne de nyvalgte representantenes fullmakter etter valg, som i praksis vil si valgresultatet og tildelingen av mandater fra fylkene. Valgkomiteen behandler og forhandler valg til stortingets komiteer og presidentskapet. Den utvidede utenrikskomiteen innkalles ved behov og særlig ved større utenriks- eller sikkerhetspolitiske hendelser og behov. Europautvalget trer i funksjon dersom det oppstår behov for å tolke konstitusjonelle forhold rundt EØS-avtalen eller EØS-loven, og når rettsakter og direktiver fra EU skal implementeres i norsk rett.

Stortingets presidentskap[rediger]

Stortinget utnevner Stortingets presidentskap, som består av en president, fem visepresidenter og to sekretærer, jf. Grunnloven § 73. Stortingspresidenten kommer normalt fra det eller de partier som har regjeringsansvaret, eller som representerer en flertallskoalisjon.

Sammen med lederne for fagkomiteene og lederne for partigruppene, planlegger og leder presidentskapet det daglige arbeidet i Stortinget. Når tinget ikke er samlet, treffer presidenten de forføyninger som måtte vise seg påkrevet.

Når Stortinget har vedtatt endringer i Grunnloven, skal vedtaket underskrives av stortingspresidenten og sekretær, for så å sendes Kongen til kunngjøring, jf. Grunnloven § 121 annet ledd.

Stortingspresidenten har det høyeste offentlige verv i Norge etter Kongen, men har ingen særlig myndighet etter Grunnloven og er forventet å ha en rolle som er overordnet den daglige politikken.

Stortingspresidentenes oppgave er, i tillegg til representasjon, å lede møter i Stortinget.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

Eksterne lenker[rediger]