Statsrett

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Statsrett (eller statsforfatningsrett, forfatningsrett, konstitusjonell rett) er rettsreglene om en stats statsforfatning eller konstitusjon.

Statsrett er overordnet både andre deler av offentlig rett og privatretten. Forvaltningsretten, strafferetten og prosessretten regnes ofte som deler av den offentlige rett, men bare de grunnleggende rettsreglene som lovverket bygger på, regnes som statsforfatningsrett. Rent praktisk kan grensen mellom statsrett og forvaltningsrett fremtre som noe flytende: kort formulert kan det sies at statsretten behandler de grunnleggende regler om statens organisasjon og om forholdet mellom stat og individ, mens forvaltningsretten behandler detaljreglene og reglene om forvaltningsorganer under regjering og departementer. Ut fra formelle kriterier er grensen derimot mer entydig (se nedenfor). Statsrett må heller ikke forveksles med folkerett, som er rett mellom stater, ikke mellom individer. På menneskerettsområdet har individet rettigheter både etter statsretten og folkeretten.

Ut fra en formell definisjon er statsrett rettsregler som bare kan endres etter prosedyren i Grunnloven § 121 (derunder kravet om 2/3 flertall i Stortinget). Dette gjelder først og fremst reglene i grunnloven. I tillegg har det i Norge - i motsetning til i de fleste andre land- vokst frem en lære som rettsregler som skal gjelde som konstitusjonell rett selv om de ikke er fastsatt etter reglene i § 112 (konstitusjonell sedvanerett). Men denne læren har neppe hatt betydning i praksis, og byr dessuten på store problemer i relasjon til spørsmålet om hvem som kan fastsette (og endre) konstitusjonelle regler. I mange av de sammenhenger der læren har vært påberopt, er den heller ikke nødvendig for å nå frem til et resultat mange vil betrakte som tilfredsstillende. Domstolskontrollen med forvaltnings- og lovvedtak gir et eksempel. Det ber ikke tvil om at domstolene i Norge kan sette til side lover som strider med Grunnloven og forvaltningsvedtak som strider med lov. Men selv om grunnloven er taus om dette spørsmål, synes det klart at bestemmelsen i § 88 om at Høyesterett dømmer i siste instans, sett i lys av snart 200 års praksis for slik kontroll, gir tilstrekkelig grunnlag for kontrollen. Dersom dette legges til grunn, vil Stortinget altså ikke kunne oppheve domstolskontrollen gjennom vanlig lovvedtak. Dermed er den også statsrett i formell forstand.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

Eksterne lenker[rediger]