statsbudsjettet

Reglene for oppstilling av statsbudsjettet er gitt i et bevilgningsreglement vedtatt av Stortinget. Av viktige prinsipper i dette kan nevnes:

• Budsjettet er (tilnærmet) fullstendig, det vil si at alle statens inntekter og utgifter er med.
• Budsjettet er ført brutto, det vil si at både inntekter og utgifter for en budsjettenhet føres opp, ikke bare differansen mellom dem. Her gjøres imidlertid unntak for statsbedrifter.
• Budsjettet bygger på kontantprinsippet, det vil si at bare inn- og utbetalinger i budsjettperioden tas med.

Når det ikke står noe annet, er beløpet som blir bevilget i statsbudsjettet, bindende. Det forutsettes med andre ord at det blir brukt. Det kan heller ikke overskrides. Bare om bevilgningen er karakterisert som «overslagsbevilgning», kan man bruke mer.

En forvaltningsenhet i staten kan ikke samle opp av bevilgningen ett år for å bruke resten senere, med mindre bevilgningen er angitt som «overførbar».

Budsjettet er også et fullmaktsdokument for forvaltningen. Hver enkelt forvaltningsenhet har sitt eget budsjettkapittel. Hvert kapittel spesifiserer ulike typer utgifter på hovedposter, som gir grunnlag for analyse av de økonomiske virkningene av budsjettet.

Den enkelte forvaltningsenheten får i tillegg disse postene sterkt spesifisert og er bundet av denne detaljspesifikasjonen. Det norske statsbudsjettet er blant de sterkest spesifiserte og gir Stortinget en detaljert styring med forvaltningen.

• statsbudsjett
• nasjonalbudsjett
• budsjett

• statsbudsjettet.no