Statsborgerloven

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) trådte ikraft 01. september 2006 og handler om erverv av Norsk statsborgerskap. Statsborgerloven er utfylt av forskrifter. For å få hele bildet av rettstilstanden, må lov og forskrift leses i sammenheng.

Termen statsborgerlov brukes normalt for å betegne den lov som inneholder bestemmelser om hvordan man erverver og mister statsborgerretten i vedkommende stat. På norsk brukes termen også til å betegne lov av 8. august 1924, mens lov av 8. desember 1950 kalles riksborgerrettsloven. Loven av 1924 ble til ved skandinavisk lovsamarbeid. Endringene i forhold til Norges første statsborgerlov av 1888 gjaldt først og fremst gifte kvinners statsborgerrett. Etter den gamle loven mistet en kvinne sitt norske borgerskap dersom hun giftet seg med en utlending (som ikke var statsløs), etter 1924-loven beholdt hun sitt statsborgerskap inntil hun utvandret. Svenske kvinner beholdt sitt svenske statsborgerskap inntil de innvandret i ektemannens hjemland. Utenlandske kvinner som giftet seg med skandinaviske borgere fikk automatisk statsborgerskap. Ved provisorisk anordning av 17. august 1945 om tillegg til statsborgerloven ble et ukjent antall norske borgere fratatt sitt statsborgerkap og underlagt lovgivningen om fiendegods.

Riksborgerrettsloven opphevet den automatiske borgerretten for kvinner som giftet seg med nordmenn og innførte en rekke særregler for kvinner som hadde giftet seg med borger av fiendestat.

Någjeldende statsborgerlov er av 10. juni 2005. Den tar utgangpunkt i FN-konvensjonen om avskaffele av alle former for diskriminering av kvinner.

Eksterne lenker[rediger]