Skjønn er en særskilt rettergangsmåte som spesielt anvendes ved avgjørelser av overveiende skjønnsmessig karakter, for eksempel fastsettelse av erstatninger ved ekspropriasjon.

Ved skjønnsloven av 1. juni 1917 er det gitt alminnelige regler om behandlingen av skjønnssaker. Etter § 4 kan skjønn (eller takst) forlanges når dette er hjemlet ved lov eller overenskomst. Dersom intet annet er bestemt, behandles saken av tingretten. Retten består da i alminnelighet av en dommer og fire skjønnsmedlemmer.

I en del lovbestemte tilfeller skal skjønn behandles av jordskifteretten i stedet for tingretten. Dette er nærmere regulert i jordskifteloven av 21. juni 2013 nr. 100 § 5-7. Frem til 2018 lå mange av disse skjønnsavgjørelsene til lensmannsskjønn. Det var da vanlig å betegne de skjønn som tingretten avholdt som rettslige skjønn. Etter overføring til jordskifterettene, som også regnes som domstoler, gir det ikke lenger mening å bruke rettslig skjønn som betegnelse kun på de skjønn tingretten avholder.

Et skjønn kan overprøves ved overskjønn når ikke annet er bestemt. Overskjønn hører under lagmannsretten. Denne settes med en lagdommer og fire skjønnsmedlemmer. I spesielle tilfeller deltar tre lagdommere i tillegg til skjønnsmedlemmene. Et overskjønn kan påankes til opphevelse på grunn av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Anken går til Høyesterett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg