Sikkerhetsloven er en norsk lov som har som formål å bidra til å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. Et formål er også å bidra til å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. Et tredje formål er å bidra til at sikkerhetstiltak gjennomføres i samsvar med grunnleggende rettsprinsipper og verdier i et demokratisk samfunn. Formålet framgår av lovens § 1-1.

Faktaboks

Fullt navn
Lov om nasjonal sikkerhet
Kortnavn
sikkerhetsloven
Forkortelse
sikkl
Trådt i kraft
01.01.2019
Lovdata-ID
NL/lov/2018-06-01-24

Sikkerhetsloven avløste loven om forebyggende sikkerhetstjeneste.

Innhold

Kapittel 1–3

De tre første kapitlene i loven dreier seg om hvem loven gjelder for, hvor ansvaret ligger og tilsynet med loven. Ifølge lovens § 1-2 gjelder den for statlige, kommunale og fylkeskommunale organer. Den gjelder også for leverandører av varer eller tjenester i forbindelse med sikkerhetsgraderte anskaffelser. Dessuten følger det av § 1-3 at det enkelte departement innenfor sitt ansvarsområde kan treffe vedtak om at loven skal gjelde for virksomheter som behandler sikkerhetsgradert informasjon.

Departementene er ansvarlige for forebyggende sikkerhetsarbeid innenfor sine ansvarsområder (§ 2-1). Dessuten fins det et landsdekkende koordinerende direktorat som kalles Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Ifølge lovens kapittel 3 er det NSM som fører tilsyn med virksomheter som er omfattet av loven.

Kapittel 4–10

Kapittel 4 til 10 dreier seg om sikkerhetsarbeid på forskjellige områder. Kapittel 4 inneholder regler om forebyggende sikkerhetsarbeid. Kapittel 5 handler om vern av skjermingsverdig informasjon. Skjermingsverdig informasjon omfatter all informasjon som skal beskyttes etter loven.

Kapittel 6 dreier seg om informasjonssystemsikkerhet. Paragraf 6-1 slår fast at et informasjonssystem er skjermingsverdig dersom det behandler skjermingsverdig informasjon, eller dersom det i seg selv har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner eller for nasjonale sikkerhetsinteresser.

Kapittel 7 inneholder bestemmelser om skjermingsverdig objekt- og infrastruktursikkerhet. Det er opp til det enkelte departement å avgjøre hvilke objekter og hva slags infrastruktur som er skjermingsverdig.

Kapittel 8 dreier seg om personellsikkerhet. Med dette menes det å hindre at personer som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, plasseres i stillinger eller roller slik at man kan frykte brudd på sikkerhetsloven.

Kapittel 9 handler om sikkerhetsgraderte anskaffelser med videre.

Kapittel 10 dreier seg om eierskapskontroll og slår fast i § 10-1 at den som vil erverve en kvalifisert eierandel i en virksomhet som er underlagt loven, skal sende melding til departementet om dette. Nærmere regler om hva som er en kvalifisert eierandel står også i § 10-1. Hovedregelen er at man erverver minst en tredjedel av aksjene, andelene eller stemmene i virksomheten.

Kapittel 11

Kapittel 11 dreier seg om kontroll- og tilsynsordninger og straff og andre sanksjoner. Det følger av § 11-1 at forebyggende sikkerhetsarbeid i medhold av loven er underlagt kontroll og tilsyn av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, jf. EOS-kontrolloven.

Historikk

Da loven kom, erstattet den lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven). Før loven av 1998 var det ingen samlende sikkerhetslov i Norge, men det fantes en instruks av 1972 om «behandling av dokumenter som av sikkerhetsmessige grunner må beskyttes» (Sikkerhetsinstruksen).

Etter hvert kom det fram påstander fra politisk hold og i pressen om ulovlig overvåking av norske borgere i tiden etter 1945. Dette toppet seg på 1990-tallet, og Lund-kommisjonen bekreftet i sin innstilling av 1996 at slik overvåking hadde funnet sted, særlig av folk på den politiske venstresiden. Blant annet dette ga støtet til sikkerhetsloven av 1998. Den ble endret bare to ganger og var etter hvert i ferd med å bli umoderne. Regjeringen tok derfor initiativ til en ny lov. I lovproposisjonen nevnte Forsvarsdepartementet at trussel- og risikobildet var i stadig og rask endring, og at det var en rask teknologisk utvikling. Departementet nevnte også at den tiltakende digitaliseringen av samfunnet førte til behov for å gjøre enkelte endringer i reglene om informasjonssikkerhet. Resultatet av disse vurderingene ble den nåværende loven av 2018.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg