Servitutt

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Servitutt er en begrenset rett til faktisk rådighet over andres eiendom (den tjenende eiendom).

Servitutten kan være tidsbegrenset eller evigvarende. En servitutt kalles også for en heftelse på den eiendom den hviler.

En servitutt etableres som hovedregel ved at det inngås en avtale (skriftlig eller muntlig) mellom partene som berøres, men den kan også være etablert gjennom hevd.

En servitutt sikres rettsvern ved at den tinglyses på den eiendom den hviler. En anmerkning om tinglysing av servitutten blir ført inn i grunnboken, mens selve dokumentet som beskriver rettigheten føres inn i panteboken.

For servitutter som gjelder eiendom gjelder reglene i Servituttloven.

Ved overdragelse av servitutter har eieren normalt forkjøpsrett til servitutten, det gjelder likevel ikke servitutter som ligger til fast eiendom eller et foretak.

Det betales vanligvis ikke løpende vederlag for servitutter, vederlaget vil være erlagt ved stiftelsen av servitutten.

Det er to hovedtyper servitutter:

Personlig servitutt[rediger]

Personlig servitutt innebærer at rettigheten er knyttet til en person, et firma eller en organisasjon. For eksempel en personlig jaktrett, en forkjøpsrett eller et kår. Klassisk er også et kraftselskaps rett til å ha elektrisitets-ledninger og stolper på privat grunn.

Som en hovedregel kan en personlig servitutt selges eller overdras til en annen, uten at grunneierens samtykke er nødvendig.

En personlig servitutt kan bare avlyses med samtykke fra den som innehar rettigheten.

Realservitutt[rediger]

Realservitutt innebærer at rettigheten er knyttet til en annen eiendom. For eksempel en veirett, en beiterett eller en brønnrett. Den eiendom som innehar rettigheten kalles for den herskende eiendom, mens den eiendom rettigheten hviler på kalles den tjenende eiendom. Realservitutter er ment å avhjelpe mangler ved den herskende eiendom. Realservitutter kan igjen inndeles i to typer:

  • En negativ servitutt innebærer et forbud mot eller begrensning i å utføre en handlig på den tjenende eiendom. For eksempel et byggeforbud, en begrensning i byggehøyde eller byggeformål.
  • En positiv servitutt innebærer en positiv rettighet for den herskende eiendom. For eksempel en veirett, en beiterett eller en brønnrett.

En realservitutt er som regel stedbunden, det vil si at den hviler på en bestemt del av den tjenende eiendom.

En realservitutt kan bare selges sammen med eiendommen eller en høveleg den av den. Grunneier har ikke forkjøpsrett ved overdragelse av slike servitutter.

En realservitutt kan bare avlyses med samtykke fra hjemmelshaveren til den herskende eiendom.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

Eksterne lenker[rediger]