Eksempel på veiledning fra kommune (her Røst kommune) knyttet til bevilling for serveringssteder
.

Serveringsloven er en norsk lov som regulerer drift av serveringssteder. Loven gjelder etablering og drift av alle serveringssteder som drives som næringsvirksomhet. Den stiller krav til serverings- og skjenkebevilling, daglig leders vandel og kunnskap om regelverk.

Faktaboks

Fullt navn
Lov om serveringsvirksomhet
Kortnavn
Serveringsloven
Lovdata-ID
NL/lov/1997-06-13-55

Dagens lov er fra 1997 og bygger på lover fra 1957 og 1983. Den delen av loven som gjelder servering av alkohol har sin opprinnelse i en lovendring i 1827, som gav adgang til særskilt bevilling for skjenking av brennevin.

Lovens innhold

Bevilling

Et serveringssted må ha serveringsbevilling fra kommunen, som kommunen gir etter at bestemte krav er oppfylt. Hvis det skal serveres alkohol, må stedet ha skjenkebevilling. I tillegg til de grunnleggende kravene kommer eventuelle krav som gjelder musikk i serveringslokalet, åpningstider, utendørsservering, egen import av råvarer eller alkohol.

Daglig leder

Serveringsstedet skal ha en daglig leder som har det reelle ansvaret for den daglige driften. Daglig leder må være myndig og ha gjennomført etablererprøve samt bestå kravene for å ha skjenkebevilling. Dessuten må bevillingshaver og daglig leder ha uklanderlig vandel for de siste fem år, knyttet til straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen og likestillings- og diskrimineringsloven.

Kontroll

Kommunen kan til enhver tid kreve dokumentasjon for at kravene er oppfylt. Kommunen og politiet kan inspisere at lovens krav er oppfylt, og politiet kan kontrollere at opplysningene er korrekte og fullstendige.

Bortvisning

Personer som gjentatte ganger har brutt serveringsstedets ordensregler eller forstyrrer ro og orden i virksomheten, kan i særlige tilfeller nektes adgang for kortere eller lengre tid. Beslutning om bortvisning skal være skriftlig, begrunnet og angi hvor lenge utestengingen skal vare. Beslutning om bortvisning foretas av politiet.

Stenging

Politiet kan stenge et serveringssted for inntil sju dager, for eksempel for å stanse forstyrrelser av offentlige ro og orden eller for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet.

Kommunen kan stenge et serveringssted dersom det er sannsynlig at bevillingen vil bli kalt tilbake eller at bevillingshaveren vil bli fradømt retten til å drive serveringsstedet. Kommunen kan også stenge et serveringssted når det er utilrådelig at serveringsstedet drives og serveringsstedet har hatt rimelig frist til å rette opp feil og mangler. Kommunen gjennomfører kontroll av serveringssteder sammen med politiet og relevante etater.

Straff

Den som driver serveringssted kan straffes dersom det drives uten serveringsbevilling, åpningstidene ikke overholdes eller politiets pålegg ikke følges.

Tilbakeholdsrett

Serveringsstedet har tilbakeholdsrett i gjenstander som en gjest har med seg når gjesten ikke gjør opp for seg. Dersom gjelden ikke blir gjort opp innen 60 dager, skal serveringsstedet overlate de tilbakeholdte gjenstander til politiet.

I tillegg finnes bestemmelser om drift av serveringsstedet etter eierskifte eller eiers fratreden.

Myndighetenes krav til lokalet er ikke en del av serveringsloven, men Forskrift om brannforebygging fra 2015 er en del av norsk lovverk. I tillegg kommer Mattilsynets krav til lokaler, utstyr og innredning, som er fastsatt i Forskrift om næringsmiddelhygiene.

Lokale

Det er nødvendig med dokumentasjon fra kommunen på at lokalene kan benyttes til næringsformål og at brannforskriftene er oppfylt. I tillegg må lokalet oppfylle krav til sikkerhet, universell utforming, renhold og avfallshåndtering.

Mattilberedning skal foregå i lokaler som gjør det mulig å beskytte mot forurensning av mat og hindre forekomst av insekter og skadedyr. Virksomheten må ha fettutskiller som tømmes regelmessig. Virksomheter med ansatte må ha lokale som tilfredsstiller Arbeidstilsynets generelle krav til utforming av lokaler.

Historikk

Den første loven knyttet til servering gjaldt bare brennevin. Loven kom i 1816, og opphevet kjøpstedenes enerett til salg og produksjon av brenning. Begrunnelse var at frigivelsen ville bedre de økonomiske forholdene på landsbygda.

En lovendring i 1827 åpnet adgang til å gi særskilt bevilling for skjenking av brennevin. Tidligere hadde det bare vært tillatt å selge brennevin i større kvanta. Lokale myndigheter fikk ansvar for kontroll med antall skjenkerettigheter, og det kom forbud mot å skjenke folk beruset og mot å skjenke barn og unge.

Loven ble forsøkt forbedret i de følgende tiårene. I 1875 ble alkoholservering betinget av bevilling fra kommunen, og i 1894 lyktes avholdsbevegelsen med flere begrensninger. Reguleringene ble mer omfattende på 1900-tallet, og samlagene for omsetning av alkohol fikk økt betydning.

Etter andre verdenskrig har lovgivningen for alkoholservering i hovedsak blitt liberalisert med tanke på åpningstid, mens serveringslovens krav til drift er blitt strengere og mer detaljert.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg