Norges Bank

Fra Jusleksikon.no
(Omdirigert fra Sentralbanken)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hovedkvarteret til Norges Bank på Bankplassen 2 i Oslo

Virksomheten til Norges Bank er regulert i sentralbankloven, LOV-2019-06-21-31 Lov om Norges Bank og pengevesenet mv.

Norges Bank er sentralbanken i Norge og har som hovedoppgave å sikre økonomisk stabilitet i Norge.

Formålet for sentralbankvirksomheten er å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem.

Sentralbanken skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.

Norges Bank skal være den utøvende og rådgivende myndigheten i pengepolitikken og skal ha utøvende og rådgivende myndighet i arbeidet for finansiell stabilitet.

Sentralbankens uavhengighet

Kongen i statsråd kan treffe vedtak om målene for sentralbankvirksomheten, jf. § 1-2 og § 1-3. Banken skal gis anledning til å uttale seg før vedtak treffes. Slike vedtak skal meddeles Stortinget

Norges Bank kan ikke instrueres i sin virksomhet etter loven, jf. § 1-3, unntatt i ekstraordinære situasjoner. Vedtak om å instruere banken må treffes av Kongen i statsråd. Banken skal gis anledning til å uttale seg før vedtak treffes. Slike vedtak skal meddeles Stortinget så snart som mulig.

Organisering og styring

De øverste organene i banken er hovedstyret og representantskapet.

Sentralbanksjefen står for den daglig ledelsen av banken, med visesentralbanksjefene som henholdsvis første nestleder og andre nestleder.

For Norges Bank Investment Management (NBIM) har hovedstyret delegert ansvaret for den daglige ledelsen direkte til lederen for NBIM gjennom stillingsinstruks.

Sentralbankloven regulerer forholdet mellom Norges Bank og myndighetene. Lov om Statens pensjonsfond og mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) regulerer ansvarsforholdet mellom Norges Bank og Finansdepartementet når det gjelder forvaltningsoppdraget for SPU.

Sentralt lederforum

Sentralt lederforum (SLF) er et rådgivende forum for sentralbanksjefen for drøfting av saker på områder der det er behov for at sentralbanksjefen fatter vedtak eller fastsetter retningslinjer som har virkning for begge virksomhetsområdene til banken. SLF skal behandle saker av betydning for hele virksomheten som skal til behandling i Norges Banks hovedstyre, inkl. fastsetting av eller endringer i overordnede prinsipper fra hovedstyret.

Sentralt lederforum i Norges Bank (SLF) består av sentralbanksjefen (leder), begge visesentralbanksjefene, CEO NBIM, Deputy CEO NBIM og CEO NBREM. I tillegg mæter normalt stabsdirektør, juridisk direktør og kommunikasjonsdirektør.

Sentralbankvirksomheten er satt sammen av avdelingene:

  • Markeder og banktjenester (MB)
  • Pengepolitikk (PPO)
  • Finansiell stabilitet (FST)
  • Konsern- og fellesfunksjoner (KF)
  • Sentral stab

Banken har også en internrevisjon.

Sikkerhet

Sikkerhetsavdelingen i Norges Bank er den eneste ikke-militære vaktstyrken i Norge som er permanent bevæpnet. Avdelingen har ansvar for sikring av områder i og rundt banken, samt de transporttjenestene som utføres av banken. I bankens hovedbygning i Oslo har Sikkerhetsavdelingen egen innendørs skytebane, som ofte lånes av politiet til skytetrening.

Regjeringens instruksjonsmyndighet

Sentralbankloven § 2 gir Kongen i statsråd, det vil si regjeringen, rett til å instruere sentralbanken, også i enkeltsaker. Denne hjemmelen har imidlertid aldri vært brukt i enkeltsaker og bare unntaksvis til å gi generelle instrukser.

Historisk

Før 1814 var Norges sentralbankvirksomhet ledet i København. En særskilt sølvskatt ble utskrevet for å finansiere opprettelsen av en egen norsk sentralbank.

Norges Grunnlov 1814 § 110 inneholdt hjemmel til å opprette en egen norsk bank og det første ordentlige Storting vedtok prinsipper og regler for den. Den 14. juni 1816 ble det sanksjonert seks beslutninger som ble de grunnleggende lovene for rikets penge- og bankvesen. Pengeloven fastsatte blant annet at landets nye bank skulle få navnet Norges Bank. De nærmere bestemmelsene for banken ble vedtatt i to lover, en om oktroi og en om fundasjon. (En oktroi kjennetegner en bevilling, mens fundasjon ble brukt om skriftlige bestemmelser til regulering av noe)

For å unngå uønsket sammenblanding av bankvirksomhet og politikk, ble banken først lagt til Trondheim.

En berømt hendelse i bankens historie er da Ole Høiland i 1836 røvet Norges Bank for 64.000 specidaler. Tyveriet førte til at han ble dømt til slaveri på Akershus festning.

Siden 1950 har staten eid alle aksjene, og siden 1985 har banken vært et forvaltningsorgan.

Se også

Eksterne lenker