selvforskyldt rus

Selvforskyldt rus er et begrep innen rettsvitenskapen som kan ha rettslig betydning i flere forskjellige situasjoner. Rusen er selvforskyldt når man kan bebreides for å ha blitt ruset. Hvis man er ruset uten å kunne bebreides for at man var under rus, vil rusen være uforskyldt.

Bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler), utelukker ikke straff og vil normalt ikke medføre reduksjon i straffen, men straffen kan under særdeles formildende omstendigheter nedsettes under det bestemte lavmålet, hvis ikke den skyldige har beruset seg med det forsett å begå handlingen jamfør straffeloven av 20. mai 2005, nummer 28 paragraf 25 tredje ledd, og § 80 annet ledd bokstav h). Jamfør tilregnelighet.

I strafferetten beskrives dette oftest som at man vurderer personen som edru, og fingerer et forsett ut fra hva den aktuelle personen ut fra sine personlige forutsetninger hadde tenkt og forstått dersom han/hun var edru.