Selskapsformer
Selskapsformer i Norge er vanligvis atskilt primært ut fra i hvilken grad deltakerne hefter for selskapets gjeld.
I et AS, ASA og SE hefter ikke deltakerne for mer enn sitt aksjeinnskudd om selskapet skulle gå konkurs. Slike selskaper kalles derfor selskap med begrenset ansvar. I ANS og DA, samt enkeltpersonforetak og indre selskap (som strengt tatt ikke er selskaper i egentlig forstand) er deltakerne ansvarlig for selskapets gjeld med hele sin personlige formue, og disse kalles således selskap med ubegrenset ansvar. KS står i en mellomstilling, da komplementaren står som personlig ansvarlig, mens kommandittistene bare svarer for et fast innskudd.
Oversikt[rediger]
- Aksjeselskap (AS)
- Allmennaksjeselskap (ASA)
- Europeisk selskap (SE)
- Ansvarlig selskap med udelt deltakeransvar (ANS)
- Ansvarlig selskap med delt deltakeransvar (DA)
- Andelslag med begrenset ansvar (BA) (Samvirkeforetak stiftet før 1.januar 2008)
- Enkeltpersonforetak (Enkeltmannsforetak) er egentlig ikke en selskapsform, men en enkeltpersons næringsvirksomhet.
- Fylkeskommunalt foretak (FKF)
- Kommunalt foretak (KF)
- Kommandittselskap (KS)
- Stiftelse Selveiende formueverdi
- Indre selskap «hemmelig selskap»
- Interkommunalt selskap (IKS)
- Samvirkeforetak (SA) (Samvirkeforetak stiftet etter 1.januar 2008)
- Statsforetak (SF)
- Norskregistrert Utenlandsk Foretak (NUF) - er et selskap som er stiftet i et annet land, med filial i Norge. Denne har samme fordeler som AS har internasjonalt, men man slipper 100 000 i egenkapital, samt revisorplikt opptil 5 mill. kroner i omsetning per år.
Eksterne lenker[rediger]
- LOV 1985-06-21 nr 79: Lov om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. (foretaksnavneloven)
- Emne organisasjonsform - Altinn
- Elektronisk skjema i Altinn for registrering av foretak i Enhetsregisteret og ev. Foretaksregisteret
Historiske selskapsformer[rediger]
- Interessentskap
