Selskap

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk
Se også: Forening

Selskap er i Norge i juridisk forstand en kommersiell organisasjon som i Selskapsloven defineres som "økonomisk virksomhet som utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko" Selskaploven§ 1-1.

Ansvarsforholdet for eierne avgjøres ut fra hvilken selskapsform som er valgt. I personlige selskaper og ansvarlig selskap svarer eieren eller eierne for selskapets gjeld med alt man eier, dvs. hele sin personlige formue. I et aksjeselskap svarer eieren(e) kun for den innskutte aksjekapitalen. Aksjeselskaper er regulert i Aksjeloven.

Eiere av selskaper kan være fysiske eller juridiske personer.

For at noe skal anses som et selskap er det normalt også et krav at det driver en eller annen form for virksomhet. Vanligvis vil denne være av økonomisk art, men dette er ikke et absolutt vilkår. Man skiller normalt mellom selskaper og selveiende institusjoner (stiftelser). Definisjonen på et selskap vil ellers variere ut fra hva slags selskap det er snakk om.

Selskapet selv er en juridisk person, noe som innebærer at det kan ha selvstendige rettigheter og forpliktelser uavhengig av sine eiere. Selskapet kan blant annet være part i kontrakter, og det kan reise og motta søksmål ved domstolene.

I organisasjonsteori er organisasjon det som i selskapsretten kalles selskap.

Om ordet selskap[rediger]

Ordet selskap er dannet av det gamle tyske selle, det vil si «kamerat», og betyr opprinnelig «en samling av venner». På gammelnorsk het det selskapr.

Det engelske ordet company kommer fra latinske kompanium, «brødreselskap», og brukes både om fellesskap, foreninger og ikke minst kommersielle selskaper. Den norske varianten kompani brukes på samme måte om lag og firmaer med flere eiere, og dessuten i militæret om en avdeling av soldater. Ordet parti betyr opprinnelig del eller part av noe, og brukes på samme måte som selskap både om «en samling meningsfeller» og på engelsk også om «fest» i formen party.

Før ble gjerne uttrykket Selskap brukt om slike foreninger som for eksempel vitenskaplige selskap eller litterære selskap for bokinteresserte. På engelsk blir et slikt selskap kalt society etter det latinske societas. Katolske ordenssamfunn og hemmelige foreninger kan også omtales som selskap, deriblant Jesuittordenen, som på latin kalles Societas Jesu, det vil si «Jesu Selskap», og Guds ords selskap.

Fra slutten av 1700-tallet og framover oppstod det i en rekke vitenskapelige akademier og selskaper i Europa, alt fra Royal Geographical Society til Selskapet for Psykisk Forskning og Det tyske selskap for rasehygiene. Også i Norge er det mange eksempler på samfunn og ideelle foreninger med ordet selskap i navnet, deriblant Det Kongelige Selskap for Norges Vel, Norsk-Tysk Selskap, Norsk Fysisk Selskap, Norsk Astronomisk Selskap, Norsk Skipsfartshistorisk Selskap, Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning, Norsk Bok- og Bibliotekhistorisk Selskap, Norsk Fuchsia Selskap og koret Oslo Chorale Selskap.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]