Seksjonering

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Seksjonering er opprettelse av en seksjonsenhet i det norske eiendomsregisteret, matrikkelen.

Seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som skal selges og pantsettes hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Typisk er leilighetsbygg i flere etasjer, forretningsgårder eller en blanding av forretning og leiligheter. En seksjonering kan bestå av 2 typer seksjoner; boligseksjoner og næringsseksjoner.

Ved en seksjonering vil det alltid være et fellesareal som alle seksjonseierne har en andel i. Alle seksjonseierne er samtidig en del av et sameie.

Vilkår for seksjonering[rediger]

Det er flere krav som må være oppfylt for at seksjonering kan finne sted:

  • Alle hovedseksjoner skal være del av et bygg, men de kan ha målsatte tilleggsdeler utenom bygget.
  • Alle seksjoner skal ha adkomst fra fellesareal eller offentlig vei.
  • Alt areal som tjener til felles nytte skal være fellesareal.
  • Alle boligseksjoner skal ha eget bad, kjøkken, soverom og oppholdsrom.
  • Hele eiendommen må seksjoneres, ikke bare deler av den.

Fremgangsmåte ved seksjonering[rediger]

En begjæring om seksjonering skrives på et fastsatt formular og undertegnes av hjemmelshaver til eiendommen. I begjæringen skal alle seksjonene gis et seksjonsnummer, og det skal være angitt hver enkelt seksjons andel i fellesutgiftene. Det må også lages felles vedtekter for seksjoneringen.

Begjæringen sendes til den kommune som eiendommen ligger i. I tillegg til selve begjæringen skal det vedlegges:

  • Situasjonsplan over eiendommen, som viser bygninger og fellesareal.
  • Kopi av hustegninger (alle plan), med de enkelte seksjoner inntegnet.
  • Kopi av vedtektene som er fastsatt for seksjoneringen.

Kommunen kontrollerer at seksjoneringsbegjæringen er riktig utfylt, og at vilkårene for seksjonering er tilstede. Dersom vilkårene er oppfylt skal kommunen gi tillatelse til seksjonering.

Kommunen sender deretter seksjoneringsbegjæringen til tinglysing sammen med situasjonsplan og hustegninger.

Kostnader ved seksjonering[rediger]

For behandlingen av seksjoneringsbegjæringen kan kommunen kreve betaling som regnes ut på grunnlag av rettsgebyr (R).

Reseksjonering[rediger]

Hvis sameierne i et eierseksjonssameie ønsker å endre fordelingen av areal eller gjøre andre bruksendringer i eiendommen etter at eiendommen er seksjonert kan de reseksjonere. Reseksjonering er aktuelt for eksempel hvis to leiligheter skal slås sammen, eller et kontorlokale skal gjøres om til en leilighet, eller ved omfordeling av parkeringsplasser, boder og lignende.

Vær oppmerksom på at det kan påløpe dokumentavgift ved reseksjonering dersom sameierbrøkene endres.

Fradeling og sammenslåing av seksjonert eiendom[rediger]

En seksjonert eiendom kan deles eller slås sammen med andre tilgrensende eiendommer. Dette kan være utfordrende, og Kartverket stiller en del krav i forbindelse med tinglysingen.

Oppheve seksjonering[rediger]

Dersom eiendommen ikke lenger skal brukes som en seksjonert eiendom, kan seksjoneringen oppløses og slettes hos kommunen, som deretter sender melding om tinglysing til Kartverket. Dette utløser ikke dokumentavgift.

Kommunen er seksjoneringsmyndighet[rediger]

Hvis du har spørsmål om eierseksjonsloven eller om fremgangsmåten i en bestemt seksjoneringssak må du ta kontakt med kommunen. Det er kommunen som er seksjoneringsmyndighet, og det er kommunen som beslutter om vilkårene for seksjoneringen eller reseksjoneringen er tilstede i hver enkelt sak. Kartverket behandler seksjoneringssaker for tinglysing og gir kun veiledning om spørsmål som gjelder tinglysing.

Styrets representasjonsrett[rediger]

Dokumenter som skal tinglyses må som hovedregel være signert av den eller de som har grunnbokshjemmel til eiendommen det gjelder. I en seksjonert eiendom er alle seksjonseierne hjemmelshavere med en sameiebrøk hver, og dokumenter som skal tinglyses på hele eiendommen eller som en heftelse knyttet til fellesarealet må i utgangspunktet undertegnes av alle.

Styret i eierseksjonssameiet kan imidlertid representere sameierne i mange tilfeller, for eksempel ved gjennomføring av vedtak truffet av sameiermøtet om rettigheter og plikter som angår fellesarealet. I slike tilfeller er det ikke nødvendig å innhente underskrifter fra alle seksjonseierne.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]