Samboeravtale

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

En samboeravtale (eller samboerkontrakt) er et dokument som forteller hvilke rettigheter og plikter som består mellom samboere og hvordan de skal forholde seg dersom samboerskapet blir oppløst.

Det er ingen lov som spesielt regulerer de økonomiske forhold mellom samboere, men både Sameieloven og Husstandsfellesskapsloven kan komme til anvendelse og regulere enkelte sider av samboerforholdet.

Ekteskapsloven kommer ikke til anvendelse på et samboerforhold. Det er imidlertid full adgang for samboere til å opprette en samboeravtale, som vil være bindende for partene. Hele eller deler av avtalen kan likevel settes til side dersom den strider mot Avtalelovens regler.

En samboeravtale bør avklare alt vedrørende eierforhold, gjeldsforpliktelser, forpliktelser partene har ovenfor hverandre og hvorledes en deling skal foretas ved et eventuelt samlivsopphør. Det anbefales at det opprettes en skriftlig samboeravtale. På denne måten kan man forebygge rettslige konflikter dersom forholdet opphører. Muntlige avtaler er i prinsippet like gyldige og bindende som skriftlige, men problemet i ettertid vil ofte være å bevise hva som ble avtalt muntlig.

Det kan være fornuftig å søke juridisk bistand ved inngåelse av samboeravtale, men her følger noen råd på veien:

Generelt om hva du bør passe på ved inngåelse av ferdigutfylte samboeravtaler:

  • De punktene i avtalen som ikke er anvendelige i deres tilfelle, må strykes ut slik at det ikke kan føyes inn nye forpliktelser etter at partene har underskrevet.
  • Begge parter bør ha en kopi av kontrakten. Selve kontrakten bør oppbevares på et trygt sted, for eksempel i bankboks, i nettskyen, hos en nøytral tredjemann eller tilsvarende.
  • Der hvor man i avtalen har krysset av for punktet ” i henhold til særskilt avtale”, bør denne legges ved.
  • Dersom man ønsker å endre eller legge til nye punkter i avtalen, strykes de gamle punktene ut og nye endringer vedlegges.

Eiendom og løsøre[rediger]

Bolig og fritidseiendom[rediger]

Boligen utgjør som regel det viktigste og mest verdifulle formuesgodset. Det er derfor viktig at eierforholdet klart fremgår av avtalen. Den enkeltes eierandel føres opp i prosent. Dersom boligen er den enes eneeie, oppføres denne med en eierandel på 100 %. I tillegg bør eierandelene fremgå av skjøtet. Skjøtet tinglyses på tinglysningskontoret i eiendommens tinglysingsdistrikt.

Boliggjeld
Det må avtales hvordan boliggjelden skal fordeles mellom partene (ansvar innad). Dette er særlig viktig hvor det bare er den ene parten som står ansvarlig for gjelden overfor kreditor (ansvar utad). Ved et samlivsbrudd vil den som formelt har påtatt seg ansvaret for lånet, fortsatt være ansvarlig overfor kreditor, men avtalen vil da gi grunnlag for å kreve den annen part for dennes andel av gjelden.
Gjennomføring av avtalen
Eierandelene forutsetter at finansiering skjer i henhold til avtalen. Dersom den ene parten ikke har oppfylt avtalen, kan dette medføre at eierandelene endres.Avtaleloven § 36 kan gi grunnlag for å oppheve og endre avtalevilkår dersom etterfølgende omstendigheter gjør gjennomføringen av avtalen urimelig.
Overføring av eierandeler
Dersom boligen i utgangspunktet eies av den ene parten, kan det avtales at den andre skal opparbeide seg eierandeler i forhold til samlivets varighet. Dette kan være praktisk der den ene i perioder er hjemmeværende og tar ansvar for hjem og barn, men ikke har egen lønnsinntekt. Selv om den hjemmeværende normalt blir medeier uten avtale, vil sak måtte reises for domstolene for å fastsette medeierrett, dersom samboeren motsetter seg dette. Den hjemmeværende kan derfor i praksis ved et samlivsbrudd komme dårligere ut enn partneren, som har betjent lån og opparbeidet seg varige verdier under samlivet.
Vederlagskrav
Uavhengig av hva partene avtaler, er en part i ettertid likevel ikke avskåret fra å kreve et vederlag fra den andre på bakgrunn av sitt bidrag til fellesskapet. Se også artikkelen om Samboerskap og punktet som omhandler deling ved samlivsbrudd.

Biler, campingvogn, motorsykkel, båt, tilhenger, annet[rediger]

Bilens formelle eier fremgår av motorvognregisteret i Brønnøysund. Det er derfor særlig viktig å regulere det reelle eierforhold i avtalen dersom bilen er i sameie mellom partene. Ansvar for gjeld på bilen må fremkomme særskilt.

Vanlig innbo[rediger]

Innbo kan være kostbart ved nyanskaffelse, men utgjør normalt ingen formuesreserve, idet salgsverdien som regel vil være svært lav. Dersom den ene parten eier mer enn halvparten av en eiendel, og ønsker å beholde dette ved et samlivsbrudd, må eierforholdet fremgå av eget vedlegg/bilag.

Andre eiendeler, kunst og antikviteter[rediger]

Har dere andre eiendeler, blant annet kunst, antikviteter, symaskin, verktøy etc., er det å anbefale å lage en egen oversikt over dette som vedlegges avtalen som eget bilag.

Kapital- og gjeldsforhold[rediger]

Bankinnskudd og pengeforhold[rediger]

(aksjer/ obligasjoner/ fordringer)
Når det gjelder barns sparekonti, må man velge det alternativet som passer best ved et eventuelt samlivsbrudd. Dersom man ikke ønsker å regulere dette i avtalen, strykes punktet ut. Barnas konto kan kun sperres inntil fylte 18 år.

Forsikringer og erstatninger[rediger]

Innboforsikringen bør partene ha i felleskap. Ved en eventuell forsikringsutbetaling fordeles erstatningsbeløpet i henhold til gjenstandenes eierforhold.

Gjeld og forpliktelser (unntatt boliglån)[rediger]

Den som står som låntaker, vil være ansvarlig ovenfor långiver (ansvar utad). Partene kan imidlertid avtale et annet ansvarsforhold seg imellom (ansvar innad). Det er viktig å være klar over at kreditor kun forholder seg til den som formelt er ansvarlig for lånet. Dersom en av partene betaler mer enn hun/han er forpliktet til i henhold til ansvarsforhold innad, kan dette kreves tilbake av den andre.

Lån som er tatt opp i fellesskap vil ofte være billån og forbrukslån. Dersom noe annet ikke er avtalt, vil partene som regel være ansvarlig for en halvpart hver.

Lån fra andre enn finansinstitusjoner kan f.eks. være private lån fra foreldre. Fordelingen av lånene bør spesifiseres i eget bilag til avtalen.

Utgiftsdekning under samlivet[rediger]

Arbeid i hjemmet og omsorgsarbeid for barn likestilles med lønnet arbeid. Dette innebærer at arbeid i hjemmet anses for å ha økonomisk verdi. Den hjemmearbeidende og den med mest inntekt anses for å anskaffe formuesgjenstandene i fellesskap, og blir dermed å anse som sameiere i disse. Dette prinsippet er slått fast av Høyesterett, jf. Rt. 1975 s. 220 (Husmordommen).

Deling ved samlivsbrudd[rediger]

En samboeravtale bør inneholde momenter for hvordan verdier, eiendeler og gjeld skal fordeles ved samlivsbrudd.

Utgangspunktet ved et økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd er at hver av partene beholder sitt. Det forekommer imidlertid at en slik deling ikke gjenspeiler den reelle innsats partene har hatt under samlivet. Et vederlag har til formål å rette opp slike skjevheter. Husarbeid, omsorgsarbeid, vedlikeholds- og oppussingsarbeid og andre bidrag av økonomisk art kan medføre at den ene parten ved samlivsbrudd kan kreve et vederlag for sin innsats under samlivet.

Når den ene parten overtar fast eiendom eller gjenstand, samt gjeld knyttet til dette, er det viktig å være oppmerksom på at en avtale mellom partene om å overføre gjelden ikke får virkning overfor långiver. Långiver kan altså fortsette å kreve full dekning av den som ikke overtar boligen og gjelden knyttet til denne. Det er derfor viktig å ta kontakt med långiver for å inngå avtale med denne om at man blir fri fra sitt gjeldsansvar overfor långiver.

Et eksigibelt gjeldsbrev innebærer at gjelden kan inndrives direkte av namsmyndighetene uten først å gå via forliksråd eller rettssak. Et slikt gjeldsbrev må utformes på en bestemt måte for å være gyldig. Det kan derfor være en fordel å kontakte en rettshjelper ved opprettelse av at eksigibelt gjeldsbrev. Det bør fremgå av avtalen når kjøpesummen skal betales.

Ved gjensidig livsforsikring kan det være aktuelt at partene kan få anmerket på forsikringspolisen at begunstigelsen faller bort ved samlivsbrudd. Dette gjøres ved å ta kontakt med forsikringsselskapet.

Samlivsopphør ved død[rediger]

Når samlivet opphører ved at den ene samboeren dør, må man først fastslå hvem av samboerne som eide hvilke eiendeler, og hvem som var ansvarlig for hvilken gjeld. Deretter må man finne ut hvem som skal arve det den avdøde etterlater seg. Partene må i kontrakten velge om de skal arve hverandre eller ikke. Samboere har ingen automatisk arverett etter hverandre. Dette gjelder uansett hvor lenge de har bodd sammen, eller om de har felles barn.

Dersom dere skal arve hverandre, må det opprettes et gjensidig testament. Ved gjensidig testament regulerer partene arven ved å testamentere til fordel for hverandre. Dette er den eneste måten partene kan sikre gjenlevende på, dersom de ikke har en gjensidig begunstigende livsforsikring. Dersom den ene parten ønsker å begunstige den andre ved livsforsikring, må forsikringsselskapet underrettes skriftlig om dette.

Barn har lovbestemt arverett på 2/3 av foreldrenes formue begrenset oppad til en million kroner. Dette gjelder både felles barn og barn fra tidligere forhold. Dersom man har livsarvinger, kan man ikke testamentere bort mer enn 1/3 av sin nettoformue.

Ved undertegningen av testamentet er det meget viktig at formkravene er oppfylt. Testamentsvitnene skal være myndige. De skal være tilstede samtidig ved undertegning. Partene skal underskrive testamentet mens vitnene er tilstede, eller vedkjenne seg underskriften med begge vitnene tilstede.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]