Rettssystem

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Betegnelsen rettssystem brukes gjerne med to litt ulike betydninger. Den kan betegne helheten av rettsreglene i et land eller et internasjonalt avtaleverk - som EU og EØS, altså et system av normer som er knyttet sammen på en bestemt måte, eller den kan vise til det organisatoriske apparat som er etablert for produksjon, utlegging og tolkning, og håndheving av rettsreglene innenfor dette normsystemet.

En moderne rettsstat er bygget opp omkring tre organisatoriske søyler som avspeiler de tre hovedfunksjonene for statsmakten: den lovgivende, den utøvende og den dømmende. Hver av disse har sin forankring i bestemmelser i Grunnloven og utgjør selvstendige organisasjonsstrukturer med ulike oppgaver og arbeidsmåter.

Andre rettssystemer[rediger]

Av andre rettssystemer finner du civil law, som er det kontinentale systemet med sterkt preg fra romerretten, mens common law kjennetegnes ved at den skapes gjennom domsavgjørelser.

Hovedelementene i civil law er kodifisering av rettsprinsipper, sedvane og tidligere spredd lovgivning i et strukturert lovverk som er rettsystemets fremste rettskilde.

Innenfor common law er en domstolsavgjørelse alltid et prejudikat. Det vil si at domstoler av samme og lavere rang er bundet av den prinsipielle regel som ligger til grunn for utfallet i dommen.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

  • Jan Fridthjof Bernt og Synne Sæther Mæhle: "Rett, samfunn og demokrati" (1. utg 2007, 5. opplag 2014) ISBN 978-82-05-31041-4