Rettsregel

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Rettsregel er en juridisk rettighet eller plikt i samfunnet som om nødvendig kan fastslås av en domstol eller annen lovlig offentlig myndighet. Når rettsregelen er fastlagt har en kommet frem til gjeldende rett på et rettslig spørsmål og like konkrete tilfeller skal gi samme rettsvirkning (rettslige løsning).

Sagt på en annen måte: En rettsregel er normer som statsmakten setter sin autoritet bak.

Formål[rediger]

Formålet med å ha rettsregler er for å ha et redskap som regulerer ulike samfunnsformål, samt at samfunnets normer blir forutberegnelig for borgerne å forholde seg til.

Med forutberegnelighet menes det at man med rettsregler skal sikre at like tilfeller behandles likt, at loven er lik for alle og at ingen kan dømmes uten etter lov (legalitetsprinsippet). Rettsregler kan dessuten også binde statsmakten og forhindre at myndighetene begår overgrep mot borgerne.

I Norge har vi rettsregler for å regulere:

  1. Forholdet mellom enkeltpersoner.
  2. Forholdet mellom ulike offentlige myndigheter.
  3. Forholdet mellom enkeltpersoner og statsmakten.

Generelt om rettsregler[rediger]

Rettsreglene skiller seg fra moralske normer og sosiale normer i samfunnet som en domstol ikke kan avgjøre med bindende rettslig virkning. Dette under forutsetning av at moral-normen eller den sosiale norm ikke er gjort til en rettsregel.

En rettsregel kan over tid endres, eksempelvis ved lovendring eller hvis høyere rettsinnstans endrer rettsregelen eller den høyeste rettsinnstans endrer rettsoppfatning og endrer rettsregelen. Rettsregelen kan være skreven og uskreven rett. Den uskrevne retten blir normalt til ved at domstolene er satt til å avgjøre konkrete rettstvister mellom rettssubjekter. Når det ikke er skreven rett som kan anvendes i en konkret sak vil domspraksis skape retten eller rettsregelen slik at saken kan gis en rettslig løsning.

Historisk har det eksistert ulike teorier om hva som må til for at noe skal være en rettsregel. Typisk er positivisme og naturrett, og i nyere tid rettsrealismen. Positivismen forfekter at kun positive omstendigheter kan påvirke og skape rettsregler, mens naturretten mener rettsreglene er allmenngyldige og finnes iboende i mennesket eller gitt fra Gud. Rettsrealismen likestiller gjeldende rett med de rettsreglene domstolen faktisk anvender eller bør anvende.

Tre typer rettsregler[rediger]

Rettsregler kan deles inn i kompetanseregler, pliktregler og kvalifikasjonsregler:

Kompetanseregler[rediger]

Kompetansereglene angir hvilke betingelser som må være til stede for at det skal foreligge «makt», «myndighet» eller «evne» til å gi lover eller andre generelle bestemmelser, eller til å avsi dommer, treffe forvaltningsrettslige enkeltvedtak eller inngå avtaler med mer. For eksempel har en tingrettsdommer kompetanse til å avsi en dom, forvaltningen har kompetanse til å fatte enkeltvedtak eller en huseier har kompetanse til å inngå en leiekontrakt med en leietaker.

Pliktregler[rediger]

Pliktregler (eller «handlingsregler» eller «forholdsregler») er regler som pålegger eller fritar for plikter. Påbud, forbud, fritagelser eller tillatelser er pliktregler. Pliktregler kan rettes seg mot myndighetene eller mot borgerne. For eksempel er det påbudt å kunngjøre lover og forskrifter i Norsk Lovtidend (Lovdata.no) og borgerne har plikt til å stanse for kontroll hvis politiet krever det.

Kvalifikasjonsregler[rediger]

Kvalifikasjonsregler er regler som angir tilhørighet til en kategori. For eksempel er legaldefinisjonene i Forvaltningslovens § 2 av enkeltvedtak en angivelse av hvilke vedtak som skal kategoriseres som enkeltvedtak til forskjell fra forskrift i forvaltningslovens forstand.

Finn rettsregelen - Juridisk metode[rediger]

Noen ganger er det enkelt å finne og forstå en rettsregel. Det kan være at du finner den i en lov og at formuleringen er så klar at det ikke er noen form for usikkerhet om hva som menes og heller ingen usikkerhet om den gjelder i ditt konkrete tilfelle. I praksis er det imidlertid slik at det ofte oppstår tolkningsspørsmål, som hva menes med et bestemt ord eller formulering og/eller at det kan være tvil om den også kan gjelde i ditt spesielle tilfelle.

For å finne rettsregelen, eller meningsinnholdet i rettsregelen, er det utviklet en felles fremgangsmåte som alle jurister bruker når de skal finne en rettsregel.

Den juridiske metode består tradisjonelt i å avveie relevante rettskildefaktorer (lov, forarbeider, rettspraksis mv.) mot hverandre når et rettspørsmål skal avgjøres. Rettsregelen er resultatet av denne tolkningsprosessen. Noen ganger er lovteksten så klar at en alminnelig språklig forståelse alene er tilstrekkelig til å kunne fastslå hva som er gjeldende rett, men ofte må juristen gjøre bruk av flere rettskildefaktorer for å komme frem til rettsregelen.

Rettsanvendelsesprosessen består av tre deler:[rediger]

  1. Faktum må klarlegges.
  2. Rettsregelen må klarlegges.
  3. Deretter må rettsregelen anvendes på faktum (subsumsjon).

For å klarlegge rettsregelen er det tre hovedspørsmål:[rediger]

  1. Hvilke rettskilder er relevante (relevans)?
  2. Hvordan skal vi tolke de enkelte rettskildene (slutning/tolkning)?
  3. Hvordan skal de ulike rettskildene veies mot hverandre når de har forskjellige svar (vekt)?

Les mer om juridisk metode i vår artikkel om rettskildelære.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]