Rettspraksis

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Rettspraksis (eller rettsavgjørelser) er en samlebetegnelse på tidligere avgjørelser i domstolene og utgjør en av de sentrale rettskildefaktorene. Bakgrunnen for at rettspraksis har betydning i rettsanvendelsen er først og fremst tanken om at like tilfeller skal behandles likt og den tidligere avgjørelsen blir da ansett som et prejudikat.

Det er først og fremst tidligere avgjørelser fra Høyesterett som blir ansett som prejudikater og dermed tillegges vekt i rettsanvendelsen.

Det at en lovtekst er generell og skal passe i mange ulike, men lignende tilfeller, gjør at det ofte er behov for tilgang til rettsavgjørelser for å forstå meningsinnholdet av lover og regler. Det er meningsinnholdet som sier hvilke rettigheter og plikter man er bundet av og uten innsikt i hvordan domstolene har tolket loven, kan det være vanskelig å forstå egen rettsstilling. Det er dessuten først og fremst rettspraksis som gir innsikt i ulovfestet rett.

Tilgang til rettsavgjørelser i Norge[rediger]

I Norge har vi ingen komplett rettskilde med historiske og nye rettsavgjørelser fra tingretter, lagmannsretter og Høyesterett.

Domstolene[rediger]

Norges domstoler har fysiske og digitale arkiver med avsagte rettsavgjørelser. Domstolene begynte å digitalisere avgjørelsene sine på begynnelsen av 2000-tallet og det er mulig å begjære innsyn i enkeltavgjørelser.

På nettsidene til Norges Høyesterett finner man PDF-dokumenter med utvalgte høyesterettsavgjørelser fra 2008 og fremover. Høyesterett avsier rundt 2.200 avgjørelser pr. år, hvorav ca. 2.100 er ankenektelser fra Høyesteretts ankeutvalg, mens resten er fra Høyesterett i avdeling. For perioden 2008-2010 publiserte Høyesterett 5-10 % av avgjørelsene sine på Domstol.no, men dette økte til 15-20 % etter 2010, da de også begynte å publisere begrunnede ankenektelser.

Lovdata[rediger]

Frem til 2008 var Lovdata den eneste aktøren som mottok rettsavgjørelser fra domstolene, alle andre ble avvist (monopol).

På Lovdata.no finner man et utvalg rettsavgjørelser fra tingretter, lagmannsretter og Høyesterett fra siste 12 måneder. Etter dette legges avgjørelsene bak betalingstjenesten Lovdata Pro.

Rettspraksis.no[rediger]

Tjenesten startet som en aksjon for å få myndighetene til å informere folket om gjeldende rett. De ble saksøkt av Lovdata og saken gikk hele veien til Høyesterett, som avgjorde at Lovdata har enerett til høyesterettsavgjørelser i sine databaser.

På Rettspraksis.no finner man et stort utvalg rettsavgjørelser fra 1836 og fremover, minus perioden 2003-2007, hvor Lovdata ble tildelt enerett av Høyesterett i Rettspraksis-saken.

Betalingstjenester[rediger]

I Norge har vi to betalingstjenester som gir søkbar tilgang til et stort utvalg rettsavgjørelser.

Lovdata Pro inneholder et bredt utvalg rettskilder og har den mest omfattende databasen med rettsavgjørelser fra 1836 og fremover.

Gyldendal Rettsdata er først og fremst en tjeneste for å lese korte kommentarer til Norges lover, men har også en omfattende database med rettsavgjørelser fra 1836 og fremover.

Rettspraksis i andre rettssystemer[rediger]

I rettssystemer som er basert på civil law har rettspraksis normalt mindre betydning i forhold til rettssystemer som er basert på common law, hvor tidligere rettsavgjørelser vanligvis utgjør det sentrale grunnlaget for avgjørelsene. Common law bygger på at loven blir utviklet av dommere gjennom rettslige beslutninger i enkeltsaker, i motsetning til slik norsk rett er utviklet i en lovgivende prosess. I cicil law vil rettspraksis normalt brukes som et tolkningsmoment i tolkningen av en lovtekst, hvor man ser hvordan loven eller en lignende lov har blitt tolket tidligere.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]