Rettspraksis

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Rettspraksis (eller rettsavgjørelser) er en samlebetegnelse på tidligere avgjørelser i domstolene og utgjør en av de sentrale rettskildefaktorene. Bakgrunnen for at rettspraksis har betydning i rettsanvendelsen er først og fremst tanken om at like tilfeller skal behandles likt og den tidligere avgjørelsen blir da ansett som et prejudikat.

Det er først og fremst tidligere avgjørelser fra Høyesterett som blir ansett som prejudikater og dermed tillegges vekt i rettsanvendelsen.

I Norge har Lovdata monopol på publisering av rettsavgjørelser. De fleste avgjørelser fra domstolene blir publisert på Lovdata.no noen dager etter avgjørelsen og blir liggende åpent tilgjengelig i 3 mnd., for så å bli flyttet til Lovdata Pro, som er en abonnementsløsning de fleste advokater benytter. Med abonnement på Lovdata Pro kan man f.eks. søke opp rettsavgjørelser som behandler bestemte tema, slik at man kan få innsikt i hvordan domstolene tolker ulike lover og dermed bedre forstå rekkevidden av lovene og sin egen rettsstilling.

Det er også mulig å få tilgang til rettsavgjørelser direkte fra den domstolen som fattet avgjørelsen. Da må man vite nøyaktig hvilken avgjørelse man ønsker tilgang til og denne tjenesten egner seg derfor ikke for å søke opp avgjørelser som behandler et bestemt tema.

Årsaken til at rettsavgjørelser ikke publiseres offentlig oppgis av Domstoladministrasjonen å være beskyttelse av den enkeltes rett til privatliv, da avgjørelsene inneholder informasjon om partene (navn knyttes til konkrete ugjerninger etc.). Det er særlig i saker med mindreårige og straffesaker Domstoladministrasjonen mener den enkeltes rett til privatliv må beskyttes ved ikke å publisere rettsavgjørelser. Domstoladministrasjonen mener derfor at Offentleglova ikke kommer til anvendelse når det gjelder rettsavgjørelser. Domstoladministrasjonen har ingen planer om å legge ressurser i å anonymisere rettsavgjørelser eller publisere dem offentlig.

Kritikk av tilgangen til rettsavgjørelser[rediger]

Det at en lovtekst er generell og skal passe i mange ulike, men lignende tilfeller, gjør at det ofte er behov for tilgang til tidligere rettsavgjørelser for å forstå meningsinnholdet av lover og regler. Det er meningsinnholdet som sier hvilke rettigheter og plikter man er bundet av og uten innsikt i hvordan domstolene har tolket loven, kan det være vanskelig å forstå egen rettsstilling.

Det at rettsavgjørelser ikke er offentlig tilgjengelig, men lukket bak en betalingsløsning (Lovdata Pro), er til hinder for at folk flest skal få innsikt i egen rettsstilling. Noen går så langt som å hevde at dette er et demokratisk problem som ikke er verdig en rettsstat og at det går utover rettssikkerheten til borgerne. På den annen side er det flere jurister som hevder at tilgang til rettsavgjørelser ville skapt nye utfordringer, da det juridiske språket som brukes av domstolene krever juridisk innsikt for å forstå og derfor ikke egner seg for allmenn tilgang.

Noen mener også at retten til privatliv ikke kan brukes som argument for ikke å publisere rettsavgjørelser for offentligheten, for selv om alle har rett til privatliv, kan ikke denne retten gå på bekostning av det store flertallets rett til innsikt i egen rettsstilling.

Annen kritikk går på at det er uheldig at noen har monopol, da det hindrer konkurranse og ofte kan føre til høye priser.

Rettspraksis i andre rettssystemer[rediger]

I rettssystemer som er basert på civil law har rettspraksis normalt mindre betydning i forhold til rettssystemer som er basert på common law, hvor tidligere rettsavgjørelser vanligvis utgjør det sentrale grunnlaget for avgjørelsene. I cicil law vil rettspraksis normalt brukes som et tolkningsmoment i tolkningen av en lovtekst, hvor man ser hvordan loven eller en lignende lov har blitt tolket tidligere.

Se også[rediger]