Rettslig kompetanse

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Det rettslige begrepet kompetanse er forskjellig fra dagligtalens, og betyr tilnærmet det samme som myndighet. Fysiske og juridiske personer kan ha kompetanse til å binde seg ved avtale, og de kan testamentere over det de eier. Fysiske personer vil dessuten kunne ha kompetanse til å inngå ekteskap. Det offentlige har kompetanse gjennom loven til å gjennomføre mange ulike typer tiltak, blant annet å nedlegge forbud, komme med påbud, gi konsesjoner eller beslutte å sette i verk tvangstiltak.

Formelle kompetansekrav eller kvalifikasjonskrav brukes ofte om krav om utdannelse, erfaring og godkjente ferdigheter som en person må ha for å fungere i en jobb eller i spesielle verv eller funksjoner. I enkelte fag og yrker kreves autorisasjon, sertifikat, lisens som er den kompetansen som gir rett til å drive virksomhet i yrket eller å drive en aktivitet. Disse aktivitetene er ulovlig for de som ikke har den aktuelle kompetansen (sertifikat, fagbrev, godkjenning etc.).

En kompetanse kan være den rett noen har til å utstede lisens eller godkjenning for andre. Formalkompetanse, eller formell kompetanse står ofte i motsetning til realkompetanse.

I trafikken er nødvendige førerkort bevis på kompetanse til å kjøre bil, lastebil, tankbil, motorsykkel eller buss. Kjøreseddel for drosje eller buss er kompetansebevis for lov til å kjøre betalende passasjerer.

Innen flyging er det et komplisert system med kompetansegivende sertifikater, legeattester, godkjenninger(utsjekk) for spesielle flytyper. Det er også godkjenninger for instruktører, teknikere, flygeledere, leger og andre fagpersoner med kompetanse til å kontrollere og gi godkjennelse for andre. En flyger trenger flere typer formell kompetanse for å kunne fly: Legeattest med riktig klasse, rettighetsbevis, flygebesetningssertifikat, radiotelefonistsertifikat og typegodkjenning på flytype. Dersom en nødvendig type kompetanse mangler, er det straffbart å utøve den aktuelle flyging, reparasjon eller kontroll.

Samtykkekompetanse har en person som har de mentale og intellektuelle ferdighetene som er nødvendig for å inngå en avtale. Barn har ingen slik kompetanse, før de er nådd en viss alder. Lovverket regulerer dette slik at stigende alder blir ensbetydende med utvidet kompetanse inntil oppnådd myndighetsalder. Manglende samtykkekompetanse har en rik person med demens som ikke forstår at han/hun er i ferd med å bli lurt, og gir bort verdier eller selger eiendom til spottpris. Juridisk sett tapes samtykkekompetansen først når personen umyndiggjøres. Senile personer har nytte av å få oppnevnt hjelpeverge uten at de dermed er umyndiggjort.