Rettskildelære

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Rettskildelære (eller juridisk metode) er læren om hvordan man går frem for å fastlegge innholdet av rettsregler og løse konkrete rettsspørsmål. Juridisk metode består av normer for riktig rettslig argumentasjon. Disse prinsippene omtales ofte som rettskildeprinsipper.

Rettskildelære gir veiledning om hva slags argumenter som kan brukes i en diskusjon om et juridisk spørsmål og hvor stor innbyrdes vekt rettslige argumenter har når de trekker i ulik retning. Rettskildelære er derfor kort sagt læren om hva som er gyldig rettslig argumentasjon.

Rettskildefaktorer[rediger]

Når juristen skal ta stilling til et juridisk spørsmål vil han ta utgangspunkt i de såkalte rettskildefaktorene:

  1. Norsk regeltekst
  2. Forarbeider til norsk regeltekst
    • Utredninger (NOU, høringsutkast)
    • Forslag til Stortinget (odelstingsproposisjoner, fra 1. januar 2009 stortingsproposisjoner forkortet Prop. L)
    • Dokumenter fra Stortingets saksbehandling (innstillinger til Odelstinget, referater fra Odelstinget og Lagtinget, fra 1. januar 2009 innstillinger til Stortinget og referater fra Stortinget)
  3. Høyesterettsavgjørelser
    • Plenumsdommer og -kjennelser
    • Andre dommer og kjennelser
  4. Annen myndighetspraksis
    • Forfatningspraksis i regjering og Stortinget
    • Praksis i forvalningsorganer
    • Praksis hos Sivilombudsmannen
    • Praksis i underordnede domstoler
    • Etterarbeider: Uttalelser av den instans som har gitt en lov eller forskrift - Stortinget eller forvaltningen - om hvordan denne skal forstås
  5. Privates praksis. Rettsoppfatninger
    • Sedvaner når det gjelder fast eiendoms rettsforhold
    • Kontraktspraksis
    • Voldgiftspraksis og annen praksis i private tvisteløsningsorganer
    • Rettsoppfatninger i juridisk litteratur
  6. Folkerettsregler
    • Sedvanerettslig folkerett
    • Traktater og konvensjoner
    • Autoritativ internasjonal tolkningspraksis
  7. Andre lands rett
    • Lover og tolkningspraksis i andre land
    • Internasjonalt rettsharmoniseringsarbeid
  8. Andre norske rettsregler
    • Hensynet til konsekvens og harmoni mellom rettsregler
    • Likhetsslutninger og motsetninger
    • Prioriteringsregler og harmoniserende tolkning ved motstrid
  9. Vurderinger av rettsreglenes godhet - "Reelle hensyn"
    • Ønsket om en praktisk fornuftig rettslig regulering av spørsmålet
    • Ønsket om en rettsregel som gjennomgående fører til rimelige resultater

Denne listen er hentet fra boken "Rett, samfunn og demokrati" fra 2007, som brukes som lærebok ved studiet for Rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Andre lærebøker, som Torstein Eckhoffs' "Rettskildelære" fra 1971 oppgir 7 rettskildefaktorer, men den har da ikke med internasjonale rettskilder som Folkerett og EU-/EØS-rett.

Rettskildeprinsipper[rediger]

Hvordan man resonnerer, blir styrt av visse rettskildeprinsipper som er et sett retningslinjer som sier noe om hvilke rettskildefaktorer det er tillatt å bruke (relevansspørsmålet), hvordan en rettskildefaktor skal forstås og tolkes (slutningsspørsmålet) og hvilken betydning eller vekt en rettskildefaktor kan tillegges (vektspørsmålet). De ulike rettskildefaktorene har ulik vekt i seg selv og i forhold til hverandre. Dette innbyrdes vektforholdet varierer bl.a. ut fra hvilket rettsområde det dreier seg om. F.eks. er det av avgjørende betydning at det finnes en lovbestemmelse når det er spørsmål om straff, fordi ingen kan straffes uten hjemmel i lov.

Noen eksempler:

  1. Man kan ikke bruke Moselovens regler for å straffe noen i Norge. Den er ikke gyldig lov.
  2. Man kan ikke som saksbehandler i NAV gi en 65-åring alderstrygd når lovteksten sier at man må være fylt 67 år. Lovteksten tillater ikke en slik slutning.
  3. Hvis Høyesterett har tolket en vag lovtekst på en bestemt måte kan du ikke legge mer vekt på dine egne vurderinger av de reelle hensyn selv om du synes det resultatet Høyesterett kom til er urimelig. En dom i Høyesterett veier mye tyngre enn dine vurderinger.

Motstrid mellom rettsregler[rediger]

Rettsregelen er navnet på resultatet av tolkningsprosessen. Hvis flere rettsregler strider mot hverandre, kommer de såkalte motstridsprinsippene til anvendelse:

  • Lex superior Grunnlov går foran lov som igjen går foran forskrift.
  • Lex posterior Nyere lov går foran gammel lov.
  • Lex specialis En lov som regulerer et spesielt tilfelle går foran en generell lov.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

Eksterne lenker[rediger]