Når rettsanvendere skal treffe sin avgjørelse, kan en rekke faktorer, eller momenter, om du vil, være av betydning. Momentene kan trekke i ulik retning, og det blir da rettsanvenderens oppgave å forsøke å avstemme faktorene slik at tilsynelatende motstrid faller bort («harmonisering av rettskildefaktorene»).
Går ikke det, må rettsanvenderen foreta en avveining. De ulike rettskildefaktorene kan nemlig ha større eller mindre betyning for hvordan en rettsregel skal forstås. Vi snakker da om rettskildefaktorens vekt.
Vekten bestemmes både av hvor viktig rettskildefaktoren generelt er, og av om faktoren teller spesielt mye eller lite alt etter de konkrete særtrekkene som faktoren måtte ha. Eksempelvis teller en lovtekst som uklar mindre for lovforståelsen enn en lovtekst som ikke levner tvil om hva meningen er, mens en enstemmig høyesterettsdom teller mer enn en dom som er blitt avsagt under dissens.
Den frihet som så vel dommere som andre rettsanvendere har, er begrenset. Er for eksempel lovteksten klar etter alminnelig språklig tolkning, skal det mye til før den kan fravikes under henvisning til effektivitets- eller rimelighetshensyn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.