Rettskildefaktor
En rettskildefaktor, også kalt rettsgrunnlag, er en argumentkilde som brukes for å kunne løse rettslige problemstillinger, så som å finne fram til hva som er innholdet i en rettsregel, eller å løse en tvist mellom parter som er uenige. Rettskildeprinsippene angir hvordan rettskildefaktorene skal benyttes og vektlegges.
Rettskildefaktorer (rettsgrunnlag)[rediger | rediger kilde]
Når juristen skal ta stilling til et juridisk spørsmål vil han ta utgangspunkt i de såkalte rettskildefaktorene:
- Norsk regeltekst
- Forarbeider til norsk regeltekst
- Utredninger (NOU, høringsutkast)
- Forslag til Stortinget (odelstingsproposisjoner, fra 1. januar 2009 stortingsproposisjoner)
- Dokumenter fra Stortingets saksbehandling (innstillinger til Odelstinget, referater fra Odelstinget og Lagtinget, fra 1. januar 2009 innstillinger til Stortinget og referater fra Stortinget)
- Høyesterettspraksis
- 1. Plenumsdommer og -kjennelser
- 2. Andre dommer og kjennelser
- Annen myndighetspraksis
- Forfatningspraksis i regjering og Stortinget
- Praksis i forvalningsorganer
- Praksis hos Sivilombudet
- Praksis i underordnede domstoler (tingrettsavgjørelser, lagmannsrettsavgjørelser)
- Etterarbeider: Uttalelser av den instans som har gitt en lov eller forskrift - Stortinget eller forvaltningen - om hvordan denne skal forstås
- Privates praksis (rettsoppfatninger)
- Sedvaner når det gjelder fast eiendoms rettsforhold
- Kontraktspraksis
- Voldgiftspraksis og annen praksis i private tvisteløsningsorganer
- Rettsoppfatninger i juridisk teori
- Folkerettsregler
- Sedvanerettslig folkerett
- Traktater og konvensjoner
- Autoritativ internasjonal tolkningspraksis
- Andre lands rett
- Lover og tolkningspraksis i andre land (særlig fra nærliggende land som Sverige og Danmark)
- Internasjonalt rettsharmoniseringsarbeid
- Andre norske rettsregler
- Hensynet til konsekvens og harmoni mellom rettsregler
- Likhetsslutninger og motsetninger (analogisk tolkning, antitetisk tolkning)
- Prioriteringsregler og harmoniserende tolkning ved motstrid (lex superior, lex posterior, lex specialis)
- Vurderinger av rettsreglenes godhet - "Reelle hensyn"
- Ønsket om en praktisk fornuftig rettslig regulering av spørsmålet
- Ønsket om en rettsregel som gjennomgående fører til rimelige resultater
Om listen[rediger | rediger kilde]
Denne listen angir 9 hovedmomenter som kan tjene som argumenter i en diskusjon om innholdet av en rettsregel. Listen er ikke ment å være uttømmende, i alle fall ikke når det gjelder underkategoriene, men angir en ramme og tankemodell som rettslige argumenter må begrunnes ut fra og tilpasses i.
Listen er hentet fra boken "Rett, samfunn og demokrati" fra 2007, som brukes som lærebok ved studiet for Rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. I tillegg har Jusleksikon.no valgt å legge til "Provisoriske anordninger" under "Norsk regeltekst". Andre lærebøker, som Torstein Eckhoffs' "Rettskildelære" fra 1971 oppgir 7 rettskildefaktorer, men den har da ikke med internasjonale rettskilder som Folkerett og EU-/EØS-rett.
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jan Fridthjof Bernt og Synne Sæther Mæhle, "Rett, samfunn og demokrati", 5. opplag 2014 - ISBN 978-82-05-31041-4
- Erik Monsen, "Innføring i juridisk metode og oppgaveteknikk", 2. opplag 2014 - ISBN 978-82-02-39275-8
- Torstein Eckhoff, "Rettskildelære", 5. utgave 2001 - ISBN 82-518-3988-2