Rettsgebyr

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Rettsgebyr (forkortet R) er et uttrykk for en betalingsenhet for tjenester i offentlig virksomhet.

Ofte opplyses det i offentlige dokumenter at det påløper et gebyr tilsvarende f.eks. 2 x rettsgebyret. Hvis rettsgebyret er fastsatt til kr 1.025, vil 2 x rettsgebyret tilsvare 2 x 1.025, tilsammen kr 2.050. Rettsgebyret blir som regel endret 1. januar hvert år. Forkortet betegnelse på et (1) rettsgebyr er 1R.

Fra 1. januar 2016 er rettsgebyret fastsatt til kr 1.025, jf. Rettsgebyrloven § 1 andre ledd.

Rettsgebyr blir f.eks. brukt som grunnlag ved beregning av gebyrer i forbindelse med tinglysing av fast eiendom, samt som grunnlag for hvor mye det koster å anlegge sak for domstolene og å anke/påkjære rettens avgjørelse. Hjemmel for innkreving av rettsgebyr, og fremgangsmåten ved betaling fremgår av Rettsgebyrloven av 1982.

Noen eksempler på gebyrer beregnet etter rettsgebyr (R):

  • Tinglysing av skjøte, målebrev, erklæring, leiekontrakt, transport, prioritetsvikelse mv. 1,8 R.
  • Tinglysing av pantedokument: 2,25 R.
  • Tinglysing av pantedokument eller tinglysing av transport av pantedokument i forbindelse med refinansiering av lån innenfor samme låneramme, med samme pantsetter eller pantsettere og med samme panteobjekt: 0,25 R.
  • Utskrift fra grunnboken/grunnboksutskrift: 0,2 R.
  • Kopi av gammel grunnbok (de manuelle grunnboksarkene): 0,2 R.
  • Attestert kopi av tinglyst dokument (kopi fra panteboken): 0,2 R.
  • Kjæremål over tinglysingsnekting/retting av grunnboken (klage) 6 R.
  • Behandling av saker i forliksrådet 1 R.
  • Saksanlegg for tingretten 5 R.
  • Ankebehandling for lagmannsretten/Høyesterett 24 R.
  • Offentlig skifte av dødsbo, felleseiebo eller konkursbo 25 R.
  • Våpensøknad: Første våpen 1 R, for de neste våpen 0,5 R.

I noen tilfeller beregner også kommunene gebyrer med grunnlag i rettsgebyret:

  • Tillatelse til seksjonering, hvor befaring ikke er nødvendig: 3 R (maksimalsats).
  • Tillatelse til seksjonering, hvor befaring er nødvendig: 5 R (maksimalsats).

Rettsgebyr i norske domstoler[rediger]

Domstoladministrasjonen angir at rettsgebyr er et gebyr som må betales av den som går til sak, eller den som anker en rettsavgjørelse.

Antall rettsgebyr som skal betales, varierer etter type sak og hvor omfattende saken er. Oversikt over rettsgebyret i ulike saker finner du på Domstol.no.

I noen saker skal det ikke betales rettsgebyr. Dette gjelder blant annet barnefordelingssaker, farskapssaker, saker etter husleieloven og sak mot arbeidsgiver – se Rettsgebyrloven § 10 for alle unntak (Lovdata.no).

Fri rettshjelp kan også omfatte fritak for rettsgebyr. For mer informasjon om fri rettshjelp, se Lov om fri rettshjelp (Rettshjelploven) (Lovdata.no)

En part som ikke bruker advokat, må betale rettsgebyret på forskudd for at retten skal behandle saken.

Hvis en part krever retten satt med meddommere eller oppnevnt sakkyndige, må parten i tillegg betale kostnaden for dette.

Eksterne lenker[rediger]