Regnskap

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Regnskap er en oppstilling over inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld til aktører som selskaper, konsern, kommuner, stater og organisasjoner. Regnskapet er et hjelpemiddel til å vurdere den økonomiske stillingen til regnskapsubjektet. De to viktigste komponentene i et regnskap er balansen som er et øyeblikksbilde som viser den finansielle stillingen for eksempel pr 31/12, mens resultatet viser den økonomiske utviklingen mellom to perioder eller hvordan fortjenesten har fremkommet[1]. Det er flere interessenter til en bedrifts regnskap både internt og eksternt, for eksempel nåværende og potensielle eiere (investorer), myndigheter, ansatte, kunder og leverandører, banker og finansinstitusjoner, ledelsen og styret.

Bokføring i middelalderen

Regnskapstyper[rediger]

Det finnes to former for regnskap: Årsregnskap, som også kalles finansregnskap eller eksternregnskap, reguleres i Norge av Regnskapsloven og angir kriterier for hvem som er regnkapspliktige og dermed også plikter å levere årsregnskapet til Regnskapsregisteret i Brønnøysundregistrene. Det er også vanlig å utarbeide og offentliggjøre kvartalsregnskap eller tertialregnskap, som viser regnskapet for en mindre periode enn hele året.

Den andre regnskapstypen er driftsregnskap som også kalles internregnskap. Driftregnskap reguleres ikke av offentlig lovverk fordi dette er et kontroll- og oppfølgingsverktøy som bedriften bruker for egne formål f.eks i budsjetteringsprossessen og derfor ikke er pliktige til å offentliggjøre.

Oppsettet av norske regnskaper[rediger]

Årsregnskapet i Norge består av 4 hoveddeler: Resultat, balanse, kontantstrøm og noteopplysninger. Resultatet viser selskapets inntjening og lønnsomhet. Balansen viser hva selskapet eier (debet) og hvordan det er finansiert (kredit). Kontantstrømanalysen viser hvilke kontantstrømmer som kommer som en følge av selskapets virksomhet, gjerne splittet opp i de tre hovedaktivitetene; drift, finansiering og investering. Noteopplysningene skal gi ytterligere forklaringer som ikke kommer fram i regnskapstallene og gi opplysninger blant annet om selskapets største eiere og hva som er utbetalt i styrehonorarer.
Årsrapporten består av årsregnskapet (med de fire hoveddeler) + årsberetningen.

Historisk utvikling[rediger]

Luca Pacioli (1445 - 1517), også kjent som Friar Luca dal Borgo, er blitt kreditert som faren til moderne regnskapsførsel og prinsippet med dobbelt bokholderi[2]. Før dagens IT-teknologi, ble regnskap ført i store bøker. Det ble benyttet et T-konto oppsett der man i en bred bok hadde mange kontoer (kolonner).

T-konto[rediger]

I et T-konto oppsett er hver konto delt inn i 2 kolonner. Venstre side kalles debet, og høyre side kredit. Føring av regnskap innebærer at alle transaksjoner føres to ganger i regnskapet: Beløpet føres til debet på en konto og til kredit på en annen konto. En slik føring går i null, hvis man anser debet-føringen som et positivt tall og kredit-føringen som et negativ tall. Når alle kredit-kolonnene og alle debet-kolonnene summeres hver for seg, skal sum debet og sum kredit for hele regnskapet være samme tall, dvs balansere. Dagens programvare for regnskapssystemer bygger nesten utelukkende på T-konto prinsippet.
T-kontoer3.jpg

IT-systemer[rediger]

Skjermbilde fra et regnskapssystem

Et elektronisk regnskapssystem er normalt et dataprogram som består av flere moduler som kan integreres med hverandre og kan dekke funksjoner som ordremottak, kundebehandling (crm), lagerstyring, produksjon og prosjektstyring, varemottak og vareleveranse. Bruk av IKT-systemer innebærer store fordeler, da dataene kan behandles hurtig, rapporter kan produseres raskt, og systemene inneholder mye automatikk som gjør føringen enklere for brukerne. Frem til for få år siden var det vanlig at regnskapssystemene var installert på brukernes maskiner. I de senere år er har man gått over til å bruke WEB-tjenester for regnskapsførsel. Fordelene med det er mange, bl.a. tilgjengelighet fra flere steder, både arbeidsplassen og hjemmekontor, og mulighet for revisjon der revisor kan gjøre mye av arbeidet direkte fra sitt kontor.

Bokføring[rediger]

Bokføring er å føre de enkelte transaksjonene som skal speile den økonomiske virkningen av aktivitetene som regnskapsenheten er involvert i, mens regnskapet er summen av alle de forskjellige transaksjonene som har foregått i perioden.

Bokføring i Norge[rediger]

Bokføring i Norge reguleres av Bokføringsloven. Alle som er regnskapspliktige er også bokføringspliktige, men ikke alle bokføringspliktige er regnskapspliktige. Regnskapspliktige er alle aksjeselskaper, både de som er børsnoterte og ikke-børsnoterte, samt ansvarlige selskap, enkeltpersonforetak og foreninger av en viss størrelse.

Bilagsføring[rediger]

I et regnskap føres det bilag. Hvert bilag blir ført både til kredit eller debet og mot en konto. (Det finnes over 300 konti i Norsk Standard 4102 kontoplan). På bilaget har debet og kredit posteringene motsatt fortegn, og summeres posteringene til alle bilag skal summen alltid være 0 (det vil si at det er postert like mye mot debet som mot kredit). Et bilag har en gitt dato, type, bilagsnummer og beskrivende tekst.

Bilagstyper kan være inngående faktura, utgående faktura, bankbilag, diversebilag og lønnsbilag, og evt kassadagbokbilag. Bilagstype er en kategorisering av bilag slik at man lett kan få frem de bilagene som er av samme type.

Resultat og balanse[rediger]

Når alle posteringene summeres konto for konto kan det settes opp et resultatregnskap. Ofte grupperer man sammen flere konti som hører naturlig sammen for å få bedre oversikt.

Balanseregnskapet består av kontogruppe 1 & 2, mens resultatregnskapet består av alle kontogrupper fra 3 til 8. Se kontoplan for def. av disse kontogrupper. Resultatregnskapet summeres opp til et driftsresultat.

Summerer man resultat med gjeld og egenkapital skal denne speile summen for eiendeler.

Regnskapsunivers[rediger]

Om vi tenker oss regnskapet som et eget univers, der alle bevegelser er strømmer som flyter fra kredit til debet mellom forskjellige kontoer. Det er ikke noe som går inn- og ut av dette universet, så alt som posteres mot kredit vil ende opp i debet ett eller annet sted. Når vi for eksempel får inn penger fra en kunde, så er det en strøm fra kundefordringer til bankkontoen. Når vi selger en vare er det en strøm fra en salgskonto til kontoen for kundefordringer. Vi kan si at det som skjer inni dette universet gjenspeiler det som skjer i det fysiske univers, - og det er nettopp det regnskap handler om: Å dokumentere aktiviteter i det fysiske univers. Vi kan si at denne modellen kunne hete bipolar bokføring istedenfor, og universmodellen passer da godt siden vi lever i et bipolart univers.

Selv om debet og kredit ikke er definert som + og -, brukes denne praksisen ofte i tilfeller der saldoer for konti skal vises i en kolonne. Om man summerer sammen alle disse for alle konti i vårt regnskapsunivers, vil summen alltid bli 0.

Autorisasjon[rediger]

Alle kan føre regnskap for egen bedrift eller der hvor man er ansatt, men skal man føre regnskap og stå som ansvarlig for regnskapet på andre bedrifters vegne er det krav om at den oppdragsansvarlige er autorisert regnskapsfører.

Eksterne lenker[rediger]

  • Tellefsen, J.T. og Langli J.C. Årsregnskapet, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2005
  • Engelsk wikpedia
  • Hentet fra «https://jusleksikon.no/w/index.php?title=Regnskap&oldid=2567»