Reelle hensyn

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Reelle hensyn er juridiske argumenter som brukes for å komme frem til en best mulig løsning på et rettsspørsmål. Selv om reelle hensyn regnes som en rettskildefaktor, brukes det som en skjønnsmessig vurdering og er sånn sett ikke en kilde man henter argumenter fra.

Reelle hensyn brukes f.eks. når resultatet av tolkningen av en lovtekst (eller andre rettskilder) gir et urimelig resultat i et konkret tilfelle. Da har man etter norsk rettspraksis mulighet til å argumentere for reelle hensyn for å komme frem til er bedre, mer rimelig eller mer rettferdig resultat. Man kan f.eks. legge vekt på rimelighet, på forutberegnelighet, på styrkeforholdet mellom partene osv. Man kan selvsagt ikke legge vekt på hensynet til egen vinning.

Mens domstolene tidligere i større grad valgte å kamuflere bruken av det som i dag kalles reelle hensyn bak for eksempel utvidende eller innskrenkende tolkninger av andre rettskilder, såkalt fasadelegitimering, er det i dag alment akseptert å vektlegge disse hensynene for å oppnå et godt resultat. De reelle hensyn kan tillegges alt fra minimal til avgjørende vekt, avhengig av i hvilken retning og med hvilken vekt andre rettskildefaktorer trekker, og i hvor stor grad retten finner det nødvendig å oppnå det ønskede resultat.

Norges Høyesterett har i en rekke dommer lagt avgjørende vekt på de reelle hensyn, i enkelte tilfeller i direkte motstrid med lovens ordlyd, for å oppnå et resultat som ansees å være bedre, sett i lys av tidens utvikling, enn det som vil være tilfelle hvis avgjørende vekt ble lagt på lovbestemmelser som tiden har løpt fra. Dette er en del av domstolenes rettsskapende virksomhet, og en slik rettsutvikling er i enkelte tilfeller blitt kodifisert av lovgiver i ettertid.

Reelle hensyn omtales gjerne som en rettskildefaktor, men i praksis er dette rettsanvenderens vurdering av forholdene i den konkrete saken, en vurdering av hva som alt i alt er den beste løsningen. En kilde er et sted man henter argumenter, men reelle hensyn er noe annet enn dette.

Vurderingstemaer for reelle hensyn[rediger]

Virkningsbaserte vurderinger
Hvilket innhold bør regelen ha for at de formål som den tar sikte på å realisere, skal oppnås, og uønskede virkninger unngås?
Innholdsmessige vurderinger
Hvilket tolkingsalternativ gir regelen det beste materielle innhold?
Denne vurderingen omfatter ikke bare godheten av resultatet, men også om det er forholdsmessighet mellom mål og midler, og hvordan hensynet til borgernes rettssikkerhet best kan ivaretas.
Rettstekniske vurderinger
Hvordan bør regelen forstås for at den skal være praktikabel og ikke virke unødig prosesskapende?
Systemorienterte vurderinger
Hvilket tolkingsalternativ vil gi regelen et innhold som er best tilpasset det regelsett den er en del av, og rettssystemet for øvrig?

Rettspraksis[rediger]

  • Rt-1952-1217 (Personvern-dommen)
  • Rt-1970-67 (Strandlov-dommen)
  • Rt-1977-1035 (Sykejournal-dommen)
  • Rt-2006-179 (Støvletthæl-dommen)
  • Rt-2010-291 (erstatningsrett)
  • Rt-2010-691 (arverett)
  • Rt-2012-1951
  • Rt-2012-1985 (Lengeværende barn I)

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]