Reductio ad absurdum

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Reductio ad absurdum (lat. for «reduksjon til det absurde») er et uttrykk for en type logisk argument hvor en påstand medfører et absurd resultat og deretter antar at den opprinnelige antagelsen må ha vært gal siden den førte til dette absurde resultat. Dette er også kjent som "bevis ved kontradiksjon".

I formell logikk blir reductio ad absurdum brukt når en kontradiksjon kan bli utledet fra et premiss og medføre at man kan konkludere med at premisset er usant. Hvis en kontradiksjon er utledet fra et sett med premisser, viser dette at minst ett premiss er usant, men at andre metoder må benyttes for å avgjøre hvilket.

Eksempel fra filosofien[rediger]

Den følgende samtale er et eksempel på reductio ad absurdum:

A — All tro er av lik validitet og kan derfor ikke benektes.
B — Hvis det er korrekt, vil C ha rett i sin tro, selv om C tror på noe nesten ingen andre tror på, slik som at jorden er flat.
A — Sant.
B — Da kan noen troer benektes.

Se også[rediger]