Re integra

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Re integra (lat. "mens saken ennå er urørt") er en regel som (på visse vilkår) gir mulighet for å tilbakekalle et bindende løfte. Virkningen av dette vil være at en inngått avtale faller bort.

Re integra er en begrenset mulighet til å tilbakekalle et løfte (dispositivt utsagn) dersom det foreligger særlige omstendigheter, jf. Avtaleloven § 39 annet punktum, som sier "Dog kan, hvis særlige grunde tilsiger det, hensyn tages til, at han efter dette tidspunkt, men før han endnu har indrettet sig efter viljeserklæringen, har faat eller burde ha faat kjendskap til forholdet."

I norsk avtalerett er utgangspunktet at et løfte er bindende innenfor den akseptfrist som gjelder (løfteprinsippet). Man kan imidlertid trekke tilbake et løfte (det dispositive utsagn) under visse omstendigheter og dermed unngå å bli bundet av løftet. Forutsetningen er at løftemottaker ikke har innrettet seg etter løftet/tilbudet.

Hovedregelen om tilbakekallelse går frem av Avtaleloven § 7, som sier at et tilbud kan tilbakekalles dersom tilbakekallingen (erklæringen) kommer til løftemottakers kunnskap før eller samtidig med løfteerklæringen (tilbudet).

Re integra-regelen er et snevert unntak fra hovedregelen om at kunnskapstidspunktet avskjærer muligheten for tilbakekall. I Snarøya-dommen (Rt. 2012 s. 1904) klargjorde imidlertid Høyesterett to vilkår for når tilbakekallelse kan skje etter at bindende avtale er inngått. Det avgjørende er:

  1. Har løftemottakeren innrettet seg slik at tilbakekall var avskåret.
  2. Kunne løftegiveren vise til særlige grunner for tilbakekall.

Betydningen av hvor lang tid som hadde gått fra kunnskapstidspunktet og frem til tilbakekallelsen, ble i dommen drøftet som en del av spørsmålet om innrettelse. Høyesterett fremhevet også at selv om utgangspunktet er "to vilkår, er begge utslag av den samme interesseavveining og dette fører til at det er en slik indre sammenheng mellom vilkårene at disse i noen grad må sees i sammenheng ved den endelige vurderingen."

Vilkåret om innrettelse[rediger]

Kjernen i en innrettelse er at løftemottakeren har foretatt handlinger eller disposisjoner i tillit til at løftegiveren er bundet. Forarbeidene til Avtaleloven peker på at det må dreie seg om en innrettelse som "ikke uten skade eller uleilighet kan omgjøres".

Dette betyr at et tilbakekall som fører til "skade" for løftemottakeren, typisk økonomisk tap, vil avskjære tilbakekall.

Vilkåret om særlige grunner[rediger]

Vilkåret om "særlige grunde" henviser til at det må utvises skjønn, ved å veie ulike hensyn - særlig hensynet til forutberegnelighet for løftemottakeren mot ulempene for løftegiveren - opp mot hverandre.

I praksis har det vært lagt vekt på om løftegiveren har en grunn som nærmer seg ugyldighet, men som ikke overskrider denne terskelen. I Snarøya-dommen (Rt. 2012 s. 1904) ble det f.eks. lagt vekt på at kjøperen hadde en "alvorlig psykisk lidelse". og at inngivelse av tilbudet var motivert av sykdommen. Det er sjelden tilstrekkelig at løftegiveren angrer seg, jf. Rt. 2000 s. 1206.

Det ligger i rettspraksis en viktig begrensning i at regelen om re integra normalt ikke kommer til anvendelse i kommersielle forhold (profesjonelle parter), selv om unntak kan forekomme.

Et løfte kan naturligvis også tilbakekalles ved Avtaleloven § 36. Andre muligheter er angrerett etter Angrerettsloven eller når det er avtalt avbestillingsrett mv.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

Eksterne lenker[rediger]