Prosessrett

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Prosessrett er i juridisk forstand en betegnelse for det rettsområdet som gir regler om føring av saker ved en domstol eller annet tvisteløsningsorgan.

Man skiller mellom straffeprosess, som er regler som blir anvendt i straffesaker, og sivilprosess, som brukes i sivile tvister. I tillegg har man tvangsprosessen, der man kan kreve tvangsfullbyrdet et sivilt krav etter lov 25. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven), dersom man har tvangsgrunnlag for kravet.

Sivilprosess[rediger]

Sivilprosessen er prosessformen i saker som gjelder såkalte sivile tvister, som reises som søksmål for domstolene. En sivil tvist oppstår når det er rettslig uenighet mellom to eller flere parter om hvilke juridiske rettigheter og plikter som består innenfor et konkret faktisk forhold. Offentlig forvaltning ved kommune, fylke eller stat kan også være part i sivile tvister.

Sivilprosessen reguleres av lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister tvisteloven som trådte i kraft fra 1.1.2008 som avløste den tidligere tvistemålsloven. Organiseringen av domstolene, dommerembetet og advokatvirksomhet mv. er regulert i lov 13. august 1915 nr. om domstolene (domstolloven). Sivilprosessen tar for seg blant annet generelle regler for saksavviklingen, hvem som kan opptre i en domstol som dommer eller sakfører (advokat), hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at sak kan reises (prosessforutsetninger), regler for bevisføring, anvendelse av rettsmidler osv. Prosessreglene gir dessuten anvisning på hvilke feil ved saksbehandlingen som kan påberopes for en høyere domstol som grunnlag for å få en dom eller kjennelse opphevet. Det er egen lovgivning om tvangsfullbyrdelse av domstolenes avgjørelser.

Straffeprosessen[rediger]

Straffeprosessen angir hvilke rettigheter og plikter de forskjellige involverte i en straffesak vil ha fra status som mistenkt til eventuelt domfelt, samt rettighetene og pliktene til fornærmede, påtalemyndigheten og domstolene. Straffeprosessen foreskriver også grensene for særskilte tvangsmidler under etterforskningen som beslag, ransaking, varetektsfengsling, pågripelse mv. Oppsummert regulerer straffeprosessen måten en straffesak skal foregå på (rettergangsmåten) og måten etterforskning, bevissikring og tvangsmidler i etterforskning av en straffesak skal skje på. Straffeprosessen er regulert i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven).

Som del av straffeprosessen i vid forstand regnes også regler om politiets rett til å benytte tvangsmidler, slik som ransaking, kommunikasjonskontroll osv., samt regler som gjelder for avhør mv. av siktede.

Felles for både straffeprosessen og sivilprosessen er at rettergangen skal være «rettferdig» som foreskrevet etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 6. EMK art. 6 foreskriver blant annet at enhver har «rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov».

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]