Prosedyre

Prosedyre er et argumenterende hovedinnlegg fra en prosessfullmektig, eller parten selv dersom vedkommende ikke har prosessfullmektig, under en hovedforhandling i retten eller i visse andre rettsmøter.

I store og viktige saker utarbeides en disposisjon med en stikkordsmessig oversikt over det som skal behandles i prosedyren. Disposisjonen skal ikke ha karakter av skriftlig prosedyre, jf. Tvisteloven § 30-11 annet ledd, jf. § 9-14 annet ledd.

Prosedyre brukes også som betegnelse på en argumenterende uttalelse, i motsetning til rene spørsmål (f.eks. til parter, vitner og sakkyndige under en rettssak), eller i motsetning til konstateringer av uomtvistede faktiske eller rettslige forhold.

Prosedyreerfaring som vilkår for advokatbevilling og møterett for Høyesterett[rediger | rediger kilde]

For at praksis som nevnt i Domstolloven § 220 annet ledd nr. 2 bokstav a skal medregnes ved søknad om advokatbevilling, må søkeren godtgjøre prosedyreerfaring. Søkeren må ha prosedert under minst tre hovedforhandlinger i sivile saker av et visst omfang. Inntil to av disse kan erstattes av hovedforhandling i straffesaker og rettsmeklinger. Hovedforhandling i en større straffesak tilsvarer én sivil sak. Hovedforhandling i to straffesaker av et mindre omfang eller to rettsmeklinger tilsvarer én sivil sak, jf. Advokatforskriften § 8-1.