Proporsjonalitetsprinsippet

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Proporsjonalitetsprinsippet (også kalt forholdsmessighetsprinsippet) går ut på at det kan oppstilles et krav om forholdsmessighet mellom mål og middel, eller lovbrudd og straff.

Proporsjonalitetsprinsippet er et grunnleggende rettsprinsipp og det kommer til uttrykk på mange rettsområder. Det finnes ikke klare eksempler på at Høyesterett har lagt et slikt generelt prinsipp til grunn, men det antas likevel at det gjelder en ulovfestet lære om at forholdsmessighet av vedtak som ilegger sanksjoner kan prøves, blant annet med grunnlag i EMK art. 6 og forholdet mot dobbeltstraff etter EMK protokoll 7 art. 4.

Proporsjonalitetsprinsippet i forvaltningsretten[rediger]

Det er et ulovfestet prinsipp om forholdsmessighet kommer til uttrykk i forvaltningsretten på flere ulike forhold:

  1. En forholdsmessig vurdering i forvaltningen dreier seg om ekstra tyngende eller inngripende tiltak kan være uforholdsmessige.
  2. En annen forholdsmessighetsvurdering i forvaltningen knytter seg til om vilkårene som knytter seg til et begunstigende forvaltningsvedtak er forholdsmessige.
  3. En tredje forholdsmessighetsvurdering i forvaltningen gjelder avveiningene som er gjort under forvaltningens skjønnsutøvelse. Hvis forvaltningen overser eller ignorerer et relevant hensyn, eller legger overdreven vekt på et perifert hensyn, kan avgjørelsen bli uforholdsmessig.
  4. En fjerde forholdsmessighetsvurdering i forvaltningen angår resultatet av forvaltningsvedtaket og vedtakets konsekvenser. Forvaltningsvedtak kan bli uforholdsmessig inngripende dersom forvaltningen griper til hardere lut enn nødvendig slik at det ikke blir samsvar mellom mål og midler. Det er ikke omstridt at domstolene kan kontrollere de tre første betydningene av forholdsmessighetsprinsippet. Mens forholdsmessighetsprinsippet i denne betydningen er en intern pliktregel for forvaltningen, er det delte meninger om hvor langt en domstol kan gå i å sette et slikt vedtak tilside som ugyldig.

Proporsjonalitetsprinsippet i strafferetten[rediger]

I strafferetten går proporsjonalitetsprinsippet ut på at det skal være et rimelig forhold mellom straffen, gjerningspersonens skyld og hvor grov den begåtte handlingen er.

Eksempler[rediger]

Tvisteloven § 21-8[rediger]

For å sikre rettssikkerhet for den enkelte og samfunnets behov for at den materielle lovgivning får gjennomslag, er det i Tvisteloven § 21-8 fastsatt at "Det skal være et rimelig forhold mellom den betydning tvisten har og omfanget av bevisføringen.".

Utlendingsloven § 99[rediger]

Utlendingsloven § 99 sier at det må være forholdsmessighet mellom bruk av tvangsmidler og sakens art og forholdene ellers.

Plan- og bygningsloven[rediger]

I Plan- og bygningsloven § 32-10 har prinsippet blitt utformet slik:

"Sanksjoner skal stå i rimelig forhold til ulovligheten. Dersom det utferdiges flere ulike typer sanksjoner for samme overtredelse, må disse samordnes slik at overtrederen ikke rammes på en urimelig måte.
Plan- og bygningsmyndighetene kan ikke ilegge den ansvarlige et overtredelsesgebyr dersom den ansvarlige tidligere ved rettskraftig dom eller endelig vedtak er frifunnet eller ilagt strafferettslig reaksjon eller rettighetstap for samme forhold."

Genèvekonvensjonen[rediger]

I internasjonal humanitærrett omfatter prinsippet at det er ulovlig å angripe et ellers lovlig militært mål hvis det forårsaker for stor skade på sivile personer eller gjenstander. (Uttrykt i artikkel 51 nr. 5 bokstav b i første tilleggsprotokoll av 1977 til de fire Genèvekonvensjonene av 1949)

Se også[rediger]

Eksterne kilder[rediger]