En lovtekst kan være uklar fordi:
- ord eller vendinger er uskarpe, vage eller runde — såkalt semantisk uklarhet
- lovteksten er tvetydig — det kalles syntaktisk uklarhet
- setningsbygningen, tegnsettingen eller grammatikken er uklar, for korthets skyld kalt grammatikalsk uklarhet
Et eksempel på semantisk uklarhet er hva som må til for å øve 'vold' mot en politimann etter straffeloven § 155. Er å spytte på politimannen under arrestasjonen det? Ja, svarte Høyesterett i en dom fra 1999, Retstidende 1999 s. 240.
Et historisk og kjent eksempel på syntaktisk uklarhet var om ordet 'tømmer' i sammenstillingen 'tømmer og sadler' i en dansk-norsk forordning fra 1800-tallet viste til treverk eller til bisler da dette ordet sto på listen over varer som var forbudt å eksportere. Ettersom det var en sjøkrig og ikke en landkrig, og den britiske krigsflåten trengte treverk og ikke bisler, mente overadmiralitetsretten at sterke formålsgrunner talte for å tolke 'tømmer' som treverk.
Som eksempel på grammatikalsk uklarhet kan vi ta et like klassisk og kjent eksempel, nemlig bestemmelsen i Christian 5s Norske Lov av 1688 om eiers erstatningsansvar for skade voldt av «Hors, eller Nød, eller noe andet Fæ, eller Hund, som går løs». Samme bestemmelse fantes i Christian 5s Danske Lov av 1683. «Som går løs» kan tolkes på to måter. Det ene alternativet er at man foretar en presiserende tolkning der bisetningen «som går løs» tolkes som en presisering av hele den foregående delen av setningen, slik at bestemmelsen dreier seg om både «hors» (= hest, merr) som går løs, naut som går løs, annet fe som går løs og hund som går løs. Det andre alternativet er at «som går løs» tolkes som en presisering bare av ordet «hund», slik at bestemmelsen da dreier seg om hors, naut og annet fe i sin alminnelighet, men om hunder bare hvis de går løse. Domstolene i Norge og Danmark har foretatt hver sin presiserende tolkning av uttrykket. I Danmark valgte man det førstnevnte alternativet, mens man i Norge valgte det andre alternativet. Dette framgår blant annet av en norsk høyesterettsdom av 1. september 1954, Rt. 1954 s. 710.
Kommentarer (1)
skrev Bård Eskeland
Eg lurer på kvar denne tredelinga i semantisk, syntaktisk og grammatikalsk uklårleik kjem frå. I "Grunnleggende juridisk metode" (2005) er berre dei to fyrste typane nemnde. Det er vanskeleg å skjøna kvifor "tømmer"-dømet skal vera syntaktisk, medan komma-dømet skal vera "grammatikalsk". I den nemnde utgåva av metodeboka er teiknsetjing nemnt under syntaktisk uklårleik.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.