Prejudisiell avgjørelse

Fra Jusleksikon.no
Hopp til navigering Hopp til søk

En prejudisiell avgjørelse er en avklaring av et rettsspørsmål som avgjøres før en endelig avgjørelse og når avklaringen er gjort, har domstolen skaffet seg grunnlag for å avgjøre sakens hovedproblemstilling, eller den rettslige tvisten om du vil.

Som eksempel kan domstolene vurdere om et forvaltningsvedtak er gyldig (en prejudisiell avgjørelse), og hvis vedtaket viser seg å være ugyldig, kan det gi grunnlag for en rettsavgjørelse om erstatning til den berørte parten (en judisiell avgjørelse). I slike tilfeller tar domstolen en selvstendig vurdering av gyldigheten for så å bruke sin egen prejudisielle avgjørelse til å avgjøre hovedspørsmålet.

Etter Tvisteloven § 19-15 vil det ha betydning for en doms rettskraft om en avgjørelse var prejudisiell eller ikke, altså hvorvidt avgjørelsen av rettsspørsmålet skal legges til grunn uten ny vurdering i en senere sak mellom samme parter om samme rettsforhold.

En prejudisiell avgjørelse har ikke rettskraft, jf. forarbeidene til Tvisteloven, Ot.prp.nr.51 (2004-2005) s. 440-441.

Prejudisielle spørsmål i EU-/EØS-retten[rediger | rediger kilde]

I tvilsspørsmål i forholdet mellom EU-rett og nasjonal rett er det vanlig at den nasjonale domstolen ber EU-domstolen om en uttalelse av hvordan EU-retten skal tolkes. Uttalelsen vil da fungere som en prejudisiell avklaring, som den nasjonale domstolen kan bruke til å avgjøre en rettslig tvist.

Det er bare nasjonale domstoler som kan be EU-domstolen om slike uttalelser og EU-domstolens tolkning av spørsmålet vil fungere som presedens for lignende forhold i andre EU-medlemsland.

For EFTA-medlemsland, som Norge er via EØS-avtalen, fungerer EFTA-domstolen på tilsvarende måte og norske domstoler kan be om en prejudisiell uttalelse når det er behov for avklaring av EØS-rettslige spørsmål.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]