Prejudisiell avgjørelse
En prejudisiell avgjørelse er en avklaring av et rettsspørsmål som avgjøres før en endelig avgjørelse og når avklaringen er gjort, har domstolen skaffet seg grunnlag for å avgjøre sakens hovedproblemstilling, eller den rettslige tvisten om du vil.
Som eksempel kan domstolene vurdere om et forvaltningsvedtak er gyldig (en prejudisiell avgjørelse), og hvis vedtaket viser seg å være ugyldig, kan det gi grunnlag for en rettsavgjørelse om erstatning til den berørte parten (en judisiell avgjørelse). I slike tilfeller tar domstolen en selvstendig vurdering av gyldigheten for så å bruke sin egen prejudisielle avgjørelse til å avgjøre hovedspørsmålet.
Etter Tvisteloven § 19-15 vil det ha betydning for en doms rettskraft om en avgjørelse var prejudisiell eller ikke, altså hvorvidt avgjørelsen av rettsspørsmålet skal legges til grunn uten ny vurdering i en senere sak mellom samme parter om samme rettsforhold.
En prejudisiell avgjørelse har ikke rettskraft, jf. forarbeidene til Tvisteloven, Ot.prp.nr.51 (2004-2005) s. 440-441.
Prejudisielle spørsmål i EU-/EØS-retten[rediger]
I tvilsspørsmål i forholdet mellom EU-rett og nasjonal rett er det vanlig at den nasjonale domstolen ber EU-domstolen om en uttalelse av hvordan EU-retten skal tolkes. Uttalelsen vil da fungere som en prejudisiell avklaring, som den nasjonale domstolen kan bruke til å avgjøre en rettslig tvist.
Det er bare nasjonale domstoler som kan be EU-domstolen om slike uttalelser og EU-domstolens tolkning av spørsmålet vil fungere som presedens for lignende forhold i andre EU-medlemsland.
For EFTA-medlemsland, som Norge er via EØS-avtalen, fungerer EFTA-domstolen på tilsvarende måte og norske domstoler kan be om en prejudisiell uttalelse når det er behov for avklaring av EØS-rettslige spørsmål.
Se også[rediger]
Litteratur[rediger]
- Kåre Lilleholt, "Knophs oversikt over Norges rett", 13. utgave 2009 - ISBN 978-82-15-01406-7
