prejudikat

Prejudikat er en rettsavgjørelse, i praksis av Høyesterett, som fastlegger forståelsen av en lovbestemmelse eller av ulovfestet rett. Vi snakker særlig om prejudikat når det er en ny og prinsipiell forståelse som Høyesterett slår fast.

I engelsk/amerikansk rett anses tidligere rettsavgjørelser som bindende i videre utstrekning enn i Norge. I Norge er ingen prejudikater direkte bindende, verken for Høyesterett selv, for lavere domstoler eller for andre rettsanvendere. Ikke engang et prejudikat fra Høyesterett i plenum er strengt tatt bindende. Men et prejudikat teller rimeligvis mye for lovforståelsen. Ekstra stor vekt har prejudikatet for andre enn for Høyesterett; det skal virkelig sterke argumenter til for å fravike Høyesteretts lovforståelse.

Høyesterett selv fraviker fra tid til annen sine prejudikater. Grunnen er som regel at rettskildebildet har endret seg. Det har kommet til nye lover som stiller prejudikatet i nytt lys, tidene har skiftet så sterkt at prejudikatet har mistet sin praktiske betydning eller har overlevd seg selv av andre grunner og så videre. Det fremgår av domstolloven § 5 at dersom det oppstår spørsmål om å fravike et prejudikat, skal Høyesterett settes i storkammer.