Plenum

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Plenum er en juridisk betegnelse på et møte hvor samtlige personer innenfor en bestemt enhet møtes. Betegnelsen opptrer spesielt i juridiske og formelle sammenhenger, men kan også brukes andre steder.

Høyesterett[rediger]

Når samtlige dommere i Høyesterett møtes for å avgjøre en sak heter det at Høyesterett møtes i plenum.

Høyesterett behandler bare prinsipielt viktige saker. Det kan være hvis det kan være aktuelt å fravike et prejudikat eller vurdere om en lov er i strid med Grunnloven.

Vanligvis er det fem dommere som behandler saker i Høyesterett. I visse tilfelle behandles en sak i storkammer med 11 dommere, eller i plenum av den samlede Høyesterett. Det er Domstolloven § 5 som regulerer sammensetningen av dommere i Høyesterett.

Høyesteretts ankeutvalg består vanligvis av 3 dommere, men kan i særlige tilfeller bestå av 5 dommere, jf. Domstolloven § 5, første ledd.

En plenumsdom er rettsavgjørelser hvor samtlige dommere er enige. Plenumsdommer har stor betydning i rettspraksis og blir gjerne brukt når lignende saker skal avgjøres (prejudikat).

Annet[rediger]

Stortinget møtes i plenum for å behandle og vedta saker. Tidligere ble lovsaker behandlet og vedtatt av Odels- og Lagtinget.

Også innen samfunnslære brukes plenum om fellessamling etter komite- eller arbeidsgruppemøter.

Historisk[rediger]

Viktige endringer fant sted med lov av 25. juni 1926 om forandring i lovgivningen om Høyesterett, ofte kalt plenumsloven, som inneholdt bestemmelser om når saker skulle avgjøres av Høyesterett i plenum. Med virkning fra 1. januar 2008 ble plenumsloven opphevet og tilsvarende bestemmelser tatt inn i domstolloven. Samtidig ble ordningen med storkammer innført.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]