Penger

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Penger er innenfor samfunnsøkonomi alt som oppfyller tre krav. Disse kravene er at penger skal kunne brukes som et byttemiddel, at penger må være en regneenhet, og at penger skal være et verdioppbevaringsmiddel.

I dagligspråket er penger ofte synonymt med valuta, som er navn på ulike lands eller regioners pengeenheter. Valuta i seg selv har ingen verdi, så systemet baserer seg på folks tillit til at kjøpmannen godtar valuta som betalingsmiddel.

Pengesystemer gjennom verdenshistorien har vært basert på tre forskjellige grunnlag; gjeld (bankkreditt), handelsvare (gull, kameler, korn) og lovverk (statlig utstedte penger). Gjeldsbaserte penger er det dominerende systemet i dag og er synlig ved at stater tar opp innenlands statsgjeld for å øke pengemengden. Pengene utstedes av banker og andre institusjoner med kredittskapende evne, det vil si institusjoner som tar imot innskudd.

Verdien av en pengeenhet målt mot varer og tjenester i et marked bestemmes av pengemengden. Verdien av en valuta målt mot andre valutaer bestemmes av kjøp og salg på valutamarkedet.

Funksjoner[rediger]

Byttemiddel[rediger]

Pengers viktigste funksjon er å fungere som byttemiddel for varer og tjenester. På denne måten fungerer penger som generalisert kjøpekraft. Dette vil kun gjelde om alle i samfunnet forventer at alle andre også vil akseptere å bli betalt i penger.

Verdimål[rediger]

En viktig egenskap ved penger er at de skal fungere til å sammenligne verdien på ulike typer varer og tjenester. I en bytteøkonomi ville man måtte ha en eplepris på pærer, en pærepris på bananer, en bananpris på tomater osv. Med penger vil verdien av epler, pærer, bananer og tomater alle måles i penger.

Verdioppbevaringsmiddel[rediger]

Penger overfører kjøpekraft inn i fremtiden, og fungerer som en praktisk måte å oppbevare verdier på. Dette kravet til penger gjør at mange gjenstander som overholder de to andre kravene ikke kan regnes som penger. Bananer er et eksempel på en enhet som kan fungere som byttemiddel, og dessuten er en praktisk regneenhet. En kasse bananer beholder imidlertid ikke verdien inn i fremtiden, da ingen vil ha bananene om noen uker når de er råtne. Dette gjør at bananer ikke vil kunne fungere som penger.

Denne definisjonen gjør også at kredittkort ikke regnes som penger, da kredittkort ikke oppbevarer verdier. Hadde kredittkort vært penger ville det ha vært likegyldig om man fikk økt kredittgrensen med 1000 kroner eller om man fikk 1000 kroner i gave.

Historikk[rediger]

De første myntene som ble preget stammer fra Efesos og Sardes i Lilleasia, og ble produsert ca. 650 - 625 f.Kr. Før dette hadde man tatt i bruk metall som betalingsmiddel blant kulturer øst for Middelhavet, men dette var de første myntene slik vi kjenner dem i dag, ved at verdien var garantert for av utstederen. De første pengene ble produsert i elektrum, en legering av gull og sølv. De første sedlene ble tatt i bruk i Kina ca. år 1000, og var lagd av hvitt hjorteskinn. De første papirsedlene kom i 1368, under Mingdynastiet.[1]

Pengesystemer[rediger]

Gjeldsbasert[rediger]

Gjeldsbaserte penger er det dominerende pengesystemet i verden og brukes i Norge. Pengene, som i seg selv er verdiløse, representerer løfter om å betale.

Pengene utstedes av banker og andre finansinstitusjoner med kredittskapende evne, det vil si institusjoner som tar imot innskudd fra samfunnet. Penger utstedes når en kunde (stat, bedrift eller person) lover å betale banken et visst beløp med rente over et visst antall år. Kunden signerer et verdipapir som lar banken opprette beløpet som bankkreditt på kundens konto.

Bankkreditt kan flyttes til kontoer i andre banker eller taes ut som kontanter, men det reduserer bankens kapitaldekning. For å oppfylle kapitaldekningskravet tilbyr bankene derfor innskuddsrente samt låner av hverandre til pengemarkedsrente. Fortjenesten er rentemarginen (utlånsrente - innskuddsrente/pengemarkedsrente).

Bankens kapitaldekning skal også beskytte banken mot risikoer, det vil si lån som misligholdes og andre finansielle tap. Det internasjonale kapitaldekningskravet (Basel II) er på 8 prosent. Eksempelvis, når banken oppretter hundre kroner i kreditt må den låne åtte kroner ekstra som ansvarlig kapital. Disse pengene lånes til banksystemet av sentralbanken og er de eneste pengene sentralbanken utsteder. Sentralbanken låner ut like mye som banksystemet trenger for å oppfylle kapitalkravet og bankene kan derfor låne ut like mye som samfunnet er villig til å låne.

Rentenivået (drivkraften bak folks lånevillighet) samt bankenes utlånsvillighet (risikovillighet) er faktorene bak økningen i pengemengden. Pengemengden krymper når lån nedbetales så for å sikre stabil inflasjon tar staten opp statsgjeld som ikke er ment å nedbetales og fornyes jevnlig. Lån til staten anses som nesten risikofritt siden staten har skatter som inntektsgrunnlag.

Varebasert[rediger]

Pengenes verdi kommer fra nytteverdien av objektet som brukes som penger. Dette kan være edle metaller (gull og sølv), kameler, korn og andre ting som egner seg å prise ting i. Brennevin var penger i Australia i fangekolonitiden siden det var lett omsettelig og de ikke hadde mynter.

De første byttehandlene foregikk med handelsvarer, noe som fungerer fint i små lokalsamfunn. Med jordbruksrevolusjonen og husdyrhold ble ting ofte priset i ting som korn, kuer og kameler, avhengig av lokale forhold. Lån kunne gis i korn eller kyr som produserte avkom så det var lett å betale tilbake selv med renter på 20 prosent. Renter medførte store problemer for småbøndene da "dødt" metall ble innført som penger.

Gull, sølv og andre verdifulle metaller ble etterhvert en vanlig form for penger, men de første gullmyntene i antikkens Hellas var lovbasert, ikke varebasert. Senere støpte gullsmeder mynter priset etter vekt, ikke et påtrykt tall. Det var ikke uvanlig av uærlige sjeler å file av kantene fra myntene. Et mottiltak var å støpe mynter med hakk i sidene. I What Has Government Done to Our Money? forsvarte den Østerriksk skole økonomen Murray Rothbard, en 100 % gullstandard hvor alle pengene enten var gull, sølv eller andre varer.

Lovbasert[rediger]

Det lovbaserte pengesystemet er beskrevet i Platons Staten, og ble brukt i antikkens Hellas, Romerriket, England under Kong Henrik I, de amerikanske koloniene og av Lincoln under den amerikanske borgerkrigen. Pengene er en funksjon av staten og lovverket.

Lovbaserte penger utstedes av staten ved betaling av offentlige utgifter og trekkes tilbake ved skatter. Henrik I brukte polerte trepinner kløyvd på langs som penger. Han beholdt den ene halvdelen og brukte den andre som betalingsmiddel. Disse ble godtatt som betalingsmiddel fordi han også krevde trepinnene som betaling av skatter. Ved innsamling ble det sjekket at delene passet sammen som forsikring mot falskneri.

Dette innledet en fruktbar tid for England for mens gull var begrenset ga den nye utvidede pengemengden rom for økt handel og produksjon. Siden produksjonen økte kunne nye penger utstedes uten å forårsake inflasjon.

Gull- og sølvmynter ble brukt som penger i antikkens Hellas, men verdien var bestemt ved et påtrykt tall, ikke vekten eller nytteverdien siden det var rikelig tilgang på metallene. Disse myntenes funksjon var først og fremst å betale for religiøse tjenester og donasjoner til templene. Som resultat ble det hordet store mengder gull i templene som ga templene makt til å regulere hvor mye penger som var i sirkulasjon og dermed verdien av pengene. Stater som lagde mynter av metaller som ikke hadde noen religiøs eller annen funksjon omgikk dette problemet, for eksempel Roma.

Blandingssystemer[rediger]

Gullstandarden[rediger]

Gullstandarden er en blanding mellom et gjeldsbasert (bankkreditt) og varebasert (gull) pengesystem. Det oppstod med de første bankene og var vanlig inntil gullstandarden ble avskaffet av de fleste nasjoner på 1900-tallet til fordel for et rent gjeldsbasert system. Pengemengden bestod hovedsakelig av bankkreditt som var mer praktisk for handel med store beløp, men bankenes ansvarlige kapital bestod av gull (prislagt etter vekt) istedenfor lån fra sentralbanken. Mengden ansvarlig kapital var begrenset til hvor mye gull som fantes, men utover det kunne pengemengden øke og minke i forhold til kapitaldekningen.

Gull var betalingsmiddelet i internasjonal handel da de fleste vestlige valutaer var på gullstandarden. Da den amerikanske sentralbanken Federal Reserve under den store depresjonen hamstret gull fra det amerikanske handelsoverskuddet med utlandet minket også andre lands pengemengder og krisen ble global. Stater som kuttet ut gullstandarden omgikk dette problemet og kom ut av krisen raskere.

Det frie markedet[rediger]

Dersom sentralbankloven § 14 som gjør norske kroner til tvunget betalingsmiddel i Norge oppheves kan markedet selv velge hva som brukes som penger. I USA er det tilsvarende foreslått av presidentkandidat Ron Paul.

Lovregulering av penger[rediger]

Du kan kreve å gjøre opp din gjeld med norske penger, ettersom penger er tvunget betalingsmiddel i Norge, jf Sentralbankloven § 14. Tvungent betalingsmiddel. Kopiering eller annen ettergjøring av penger er straffbart, selv om pengene ikke er tenkt brakt i sirkulasjon, jf Straffeloven § 367.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]

  • Illustrert Vitenskap nr. 7/2009 - Når begynte vi å ta i bruk penger?, s. 15
  • Hentet fra «https://jusleksikon.no/w/index.php?title=Penger&oldid=4527»