Påtaleunnlatelse

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Påtaleunnlatelse er en mild strafferettslig reaksjon i saker hvor påtalemyndigheten mener straffeskyld anses bevist, men der særlige forhold taler for at det likevel ikke skal tas ut tiltale.

Selv om en påtaleunnlatelse er å anse som en advarsel, vil den normalt bli ført inn i strafferegisteret.

Påtaleunnlatelse er regulert i Straffeprosessloven § 69, hvor det heter "Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen.".

Avgjørelsen om påtaleunnlatelse kan gjøres i alle typer straffesaker og skal gjøres etter en bred skjønnsmessig vurdering av sakens omstendigheter. Det innebærer vurdering av bl.a. lovbruddets grovhet, grad av skyld, alder, personlige forhold m.m.

Betinget påtaleunnlatelse[rediger]

Ofte gis påtaleunnlatelse med en prøvetid på normalt to år. Det innebærer at dersom siktede begår nye straffbare handlinger eller ikke overholder andre fastsatte vilkår i prøvetiden, kan siktede både bli tiltalt for det gamle og det nye lovbruddet.

Vilkårene som kan settes av påtalemyndigheten fremgår av Straffeloven §§ 35 til 37.

Ved brudd på vilkårene kan påtalemyndigheten reise straffesak innen 3 måneder etter utløpet av prøvetiden.

Før påtalemyndigheten kommer med en betinget påtaleunnlatelse, skal den siktede på forhånd gis adgang til å uttale seg om de aktuelle vilkår, jf. Påtaleinstruksen § 18-1.

Det motsatte av betinget påtaleunnlatelse er vilkårsløs påtaleunnlatelse.

Hevde uskyld[rediger]

Dersom den siktede mener å være uskyldig og ikke ønsker å godta en påtaleunnlatelse (som innebærer innrømmelse av skyld og oppføring i strafferegisteret), kan den siktede kreve at påtalemyndigheten bringer saken inn for rettslig prøving eller at siktelsen blir frafalt, jf. Straffeprosessloven § 71.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]